Hong Kong – tidligere britisk koloni

Etter å ha beseiret kineserne i den såkalte ”Opiumskrigen” okkuperte britene øya Hong Kong i 1841, og året etter ble Hong Kong opprettet som britisk kronkoloni. I tillegg til Hong Kong styrte britene over nærliggende øyer og det nærmeste området på fastlandet, Kowloon halvøyen. Under den andre Opiumskrigen fikk britene kontroll over hele Kowloon. Det førte til at de i 1898 fikk en leieavtale for de nye territoriene (New Territories) – områdene mellom Kowloon og Shenzhenelven, for 99 år. Avtalen omfattet i tillegg 235 større og mindre øyer.

I 1980-årene, da leieavtalen for New Territories nærmet seg opphør, ble det forhandlet mellom Kina og England om hele Hong Kongs fremtid. Den kinesiske-britiske felleserklæringen av 19. desember 1984 fastslo at hele Hong Kong skulle bli et spesielt administrativt område under Beijing i 1997.

Nervepirrende nedtelling

Vi har akkurat lest en spennende kriminalroman : The Last Six Million Seconds – av John Burdett.
Det er nedtellingen til 1. Juli 1997 som har gitt boken sin tittel.

Det fortelles at klokker som viste nedtellingen sekund for sekund, var plassert overalt i butikkvinduer her i Hong Kong. Folk fulgte med – og spenningen var til å ta å føle på. Forfatteren benytter kriminalsjangeren til å få fram denne spenningen. Det handler om en smugling, korrupsjon og en delikat mordsak hvor både forretningsfolk og politikere, såvel i Hong Kong Kong som i fastlands Kina er sterkt involvert. Hverken England eller Kina ønsker en avslørende oppklaring like før den magiske datoen 1. juli 1997. Nå gjelder det å bevare roen – og unngå enhver konflikt mellom partene, slik at alt kan gå som planlagt med hensyn til at Hong Kong skal bli en del av Kina.

One country – to systems (Et land – to styreformer)

Hong Kong er en del av Kina. Men ifølge avtalen av 1984 får Hong Kong beholde sin kapitalistiske økonomi, sin egen lovgivning og selvstendige styresett i minst 50 år etter 1997. Mange er bekymret for hva som vil skje. Allerede nå har regjeringen i Beijing forsøkt å få vedtatt lover som reduserer Hong Kongs selvstyre, noe som har ført til massive protester og demonstrasjoner. Det har vært flere av dem siden vi kom hit i august i fjor. Sterkest var protestene da det fra høstens skolestart ble forsøkt innført en form for ”Kinabekjennelse” i alle skoler. Elevene skulle rett og slett si noen dikterte ord høyt i kor hver dag – om at de var stolt av å være gode kinesere. Skoleelever og foreldre førte an i protesten. I dagevis deltok flere tusen i demonstrasjonene, og myndighetene måtte fire på kravet. ”Kinabekjennelsen” ble ikke innført som obligatorisk. Det er opp til hver enkelt skole å velge om de vil ha den.

Mange er bekymret

Nesten daglig leser vi bekymrede innlegg i South China Morning Post fra mennesker som ser at kommunist Kinas regjering får mer og mer innflytelse i Hong Kong. Mange av dem som skriver er flyktninger, eller etterkommere av de  mer enn en million flyktningene som kom fra Kina til Hong Kong etter Maos maktovertagelse og oppretting av folkerepublikken Kina i 1949. Nå er de redde for at kommunistregimet skal berøve dem friheten og det trygge levesettet de har i Hong Kong.

Hva med skolene? er det mange som spør. I Hong Kong er svært mange skoler drevet av kirker og andre religiøse samfunn. Ja, myndighetene har rett og slett oppmuntret til dette, og gir god økonomisk støtte til alle religiøse og andre organisasjoner som ønsker å drive skole. I et kommunistisk styresett er dette utenkelig.

Hva med kirkenes og de andre religiøse samfunns selvstendighet dersom Beijing regjeringen får bestemme? I Hong Kong er fri religionsutøvelse en kjerneverdi. Kina har det også slik på papiret, men der er både kirker og andre religiøse samfunn strekt kontrollert av myndighetene Vil det også bli slik i Hong Kong om noen år? Engstelsen er stor, og mange er pessimistiske.

En sa til oss her om dagen: Kina kan jo overta når som helst. De har militærvesen. Det har ikke Hong Kong lov til å ha, ifølge avtalen av 1984. Og hvem i all verden vil forsvare oss, dersom Beijing velger å  gå inn med makt for å innlemme Hong Kong i den kommunistiske folkerepublikken en gang for alle?

Hva med pressefriheten? Allerede nå er den svært begrenset, mener mange. Politikere som er Beijing -vennlige, og dem er det mange av i Hong Kong, gjør hva de kan for å få på trykk positive artikler om folkerepublikken Kinas politikk og kultur. Og ingen er i tvil om at allerede nå dikterer Beijing mye av det som kommer på trykk i avisene her. Men heldigvis – Hong Kong pressen skriver også kritisk om brudd på menneskerettigheter og korrupsjonsskandaler i innlands Kina. Men hvor lenge får de lov til det? spør noen.

Ser dere ingen lyspunkt med tanke på fremtiden for Hong Kong? har vi spurt – og fått til svar: Håpet er at Kina forandrer seg. Håpet er at et nytt lederskap i Kina gradvis vil åpne opp for et mer demokratisk styresett og større respekt for menneskerettighetene. Så kanskje, om 35 år, når Hong Kong etter planen skal innlemmes helt i Kina, er det et noe åpnere og friere Kina vi da blir innlemmet i.

God hilsen fra Estrid og Sindre

ANNERLEDES HONG KONG-OPPLEVELSER

Det er kjekt å få besøk av familie og venner fra Norge og Dammark. Selvfølgelig viser vi dem rundt i Hong Kongs urbane områder, med yrende folkeliv, enorme kjøpesentere og tett i tett med skyskrapere. Men etter et par dager i det myldrende millionbylivet er det flott å ta frem den guideboken som vi etterhvert har begynt å bruke mer enn noen annen guidebok, Hiker's guide to Hong Kong. Her beskrives noen hundre kilometre med asfalterte og trappebelagte turstier både på fastlandet og på Hong Kongs mange øyer. Vi har etterhvert gjort oss kjent med ganske mange av dem.

 

Sjur (Sindres eldste barnebarn) kom på egen hånd en ukes tid før jul. Han gjorde seg fort kjent med det urbane livet, og fungerte  i juleuken som guide ute i byen for Inge og Kaare (Estrids søster og hennes sønn). Godt for farfar å ha en å støtte seg til.



 



Til nyttår kom også våre gode venner, Liv og Knut Christiansen. Her har vi sammen  med dem (Knut fotograferer!) og Inge nådd den høyeste toppen i vårt nærområde, Grassy hill (650 m.o.h).

Her oppe er det absolutt stillhet. Duren nede fra byen høres som en jevn fosselyd som stiger i styrke etterhvert som vi beveger oss nedover.

En av de flotteste turene går langs kysten på østsiden av Hong Kong.

 

Vi kunne nok ha badet i dag, 3. januar, med temperatur på 16-18 grader C i vannet. Men  når vi har vennet oss til badetemperaturer på ca 25- 26 grader, slik det var i september - oktober, koster det litt ekstra å kaste seg ut i vann som minner mer om norske og danske sommerlige badetemperaturer.

 

På vei opp fra en av de mange fantastiske beachene langs denne turruten, studeres et solur som forteller om solens stilling mot øst på dette stedet - vår, sommer, høst og vinter.

 

 

Etter fire timers fottur er det godt å sette seg ned på en av de mange fiske- og skalldyrrestaurantene på kaipromenaden i Hong Kongs by mot øst, Sai Kung. Her et et fantastisk måltid fortært, med et variert utvalg av krabber, hummer, reker og fisk, samt mye godt tilbehør. Både Liv, Knut, Estrid og Sindre (fotografen) innrømmer overfor hverandre at maken til sjømatmåltid har vi aldri opplevd.

 

Temperaturen skifter ganske mye fra dag til dag på denne årstiden. Noen dager kan vi sitte ute i bare T-skjorte, mens vi den neste må ta på oss både ekstra genser og skjerf. Snart blir det varmere, både i luften og i vannet. Vi gleder oss til ta med flere venner og familie som kommer ut over våren, både til fotturer og full neddykking i sjøen.

 

 

 

Velkommen til Hong Kong - både til byvandringer og annerledes opplevelser langs noen av de mange turstiene.

 

God hilsen fra Estrid og Sindre.

 

GAMMELT KLENODIUM TATT I BRUK

I Norge og mange andre land i verden markeres menneskerettighetsdagen 10. desember på gudstjenester denne dagen eller på nærmeste søndag. Vi utfordret den engelske menigheten på Tao Fong Shan til å feire en gudstjeneste med menneskerettighetene som tema en av søndagene i adventstiden. Det førte til at vi fikk ansvaret for ”Advent Candle Mass for Human Rights” fjerde søndag i advent. Vi valgte å fokusere på barns rettigheter og legge opp til en gudstjeneste med elementer fra den norske lysmessetradisjonen. Til det trengte vi en 7-armet lysestake. Lysene på denne tennes på gudstjenesten etterhvert som det leses 7 Messiasprofetier fra det gamle testamentet.

Vår gode kollega og altmuligmann på Tao Fong Shan, Barry, visste om en en gammel 7-armet lysestake som ikke hadde vært i bruk på mangfoldige år. Den ble hentet frem fra det innerste hjørne i et mørkt skap, og Estrid og Barry brukte ganske mange timer med Brasso for å få den i presentabel stand.

Den grundige poleringen av lysestaken avslørte at det på de nederste ”kulene” til hvert lys var inskripsjoner med kinesiske tegn – som Barry oversatte til:
GLORY – POWER – GRACE – LIFE – TRUTH – WISDOM – PURITY.
Lysestaken stod i flere år på alteret i kirken (Christ Temple) her på Tao Fong Shan. Det er opprinnelig en oljelampe – og den ble muligens fjernet fra kirken fordi den sotet til veggen bak alteret. I stedet for olje har vi nå benyttet hvite lys innkjøpt på IKEA her i Hong Kong.

Hvor gammel er denne lysestaken? Hvordan kom den til Tao Fong Shan? Den som kunne fortelle oss mest om det var fru Tsai Tao Tang, enken etter en tidligere buddistmunk som ble den første kinesiske presten på Tao Fong Shan.

Da hun kom hit og giftet seg med pastor Tang for 60 år siden, hadde lysestaken sin faste plass på alteret. Trolig er dette et klenodium som ble bestilt fra Kina av Karl Ludvig Reichelt, Tao Fong Shans grunnlegger, kanskje allerede på 30-tallet. Vi fortsetter det historiske søket for å finne mer ut av dette.

Tao Fong Shans gamle 7-armede lysestake har stått på alteret i Christ Church gjennom hele julen, og vært i bruk både på gudstjenestene til den kinesiske og til den engelske menigheten. Den har vakt gjenkjennelse hos de eldste i menigheten og blitt beundret av alle.

Vi ønsker alle lesere av vår blogg Godt Nyttår - med bønn og håp om fred og respekt for menneskerettighetene i alle land i verden i 2013.

God hilsen fra Estrid og Sindre