PÅ VEIEN TIL EMMAUS

Det er langt fra Hong Kong til Emmaus, en liten landsby "seksti stadier fra Jerusalem", ifølge Lukasevangeliets 24. kapittel. Men søndag etter påske foretok hele den engelsktalende menigheten her på Tao Fong Shan en liturgisk vandring til denne lille landsbyen. Fortellingen om de to disiplene som var på vei til Emmaus samme dag som Jesus var stått opp fra de døde, ble levendegjort gjennom hele gudstjenesten.
Vi samlet menigheten et stykke bortenfor kirken. Her fikk vi høre om disse to disiplene som ikke visste at Jesus var stått opp. De gikk der og sørget over at bestevennen deres var død, og kjente ikke igjen den fremmede som kom og gikk sammen med dem på veien.

Mens vi sang en sørafrikansk Emmaus-sang, "Come, go with us, the road is long" (Hamba nathi), vandret vi over mot kirken. Der leste vi videre fra fortellingen, og menighetens prest, John LeMond, holdt en kort preken utfra de ordene som "den fremmede" sa til de to disiplene, etter at de hadde vandret sammen en stund: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro det profetene har sagt!" (Luk 24,25)

Da de nærmet seg den landsbyen de skulle til, lot den fremmede som om han ville dra videre. "Men de ba ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller." (Luk 24,29). Lukas forteller at "da gikk han inn og ble hos dem."

Nå ble kirkedøren til Christ Temple åpnet - og hele menigheten invitert inn til bordet som allerede var dekket.

Vi hadde et godt måltid sammen rundt "Emmaus-bordet" i Christ Temple.

Lukas forteller: "Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen" (Luk 24,30-31).

Brødet og kalken med nattverdvin var plassert midt på bordet. Etter at vi hadde spist en stund sammen, tok John det, leste nattverdens innstiftelsesord - og vi feiret nattverd sammen.

"Brant ikke hjertene i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?", sa de to disiplene til hverandre. Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fortalte de det de hadde opplevd, til Jesu disipler og mange andre av Jesu venner. (Luk 24,32-35)

Til jublende sang, med Sindres trompet i spissen, gikk vi syngende ut av kirken:
"Deg være ære! Herre over dødens makt. Evig skal døden være Kristus underlagt!

Dette er et resultat av vårt lille prosjekt "kreativ liturgi og gudstjeneste" som vi har jobbet sammen med John LeMond om dette året på Tao Fong Shan.
FORTSATT GOD PÅSKETID!

Hilsen Estrid og Sindre