PÅSKEN 2013 I HONG KONG

Påskeværet er ikke like stort samtaleemne her som i Norge. Det er jo flott å ha godt vær og godt skiføre på påskefjellet - noe som ryktene forteller at hele Sør-Norge har opplevd i år. I Hong Kong har vi så vidt sett solen. Påskeuken har vært preget av tåke og kraftig monsunregn - men heldigvis gode temperaturer, over 20 grader (pluss!) hver dag. Vi har hatt besøk av Ingrid, Sebastian og Carina (Sindres datter og barnebarn). De kom seg ut i all slags vær - er jo vokst opp i Stavanger med parolen "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær!"

Også Sebastian og Carina har gjort Hong Kong utendørs på kryss og tvers - men det er jo godt innendørs også - i fellesskap foran PC-en:

Gudstjenestelivet på Tao Fong Shan foregår både inne i kirken vår, Christ Temple - og utendørs.
Langfredag fulgte vi Jesu lidelseshistorie i en korsvandring hvor deler av påskeberetningen ble lest på forskjellige stasjoner.

Her (nedenfor) er vi på den femte stasjonen hvor teksten fra Johannes evangeliet 19,1-3 blir lest:
Pilatus grep nå Jesus og lot ham bli pisket. Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de la en purpurkappe om ham. Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet.

 

Langfredagsvandringen ble avsluttet inne i kirken. Korset ble båret inn - og dekket til med et sort gravklede, mens prest og menighet leste dialogen:
P: Behold, the life-giving cross, on which is placed the salvation of the world.
(Se, det livgivende kors - hvor verdens frelse er å finne.)
C: In our sorrow, let us give thanks for this great mystery.
(La oss i vår sorg, være takknemlige for dette store mysterium.)

Mens det ble slått på Tao Fong Shans gamle kirkeklokke, gikk menigheten i stillhet og ettertanke ut av kirken.

PÅSKEMORGEN møttes vi i kirken igjen, allerede ved daggry, kl. 05.45!
Her hilste vi hverandre med den gamle påskehilsenen:
P: Christ is risen! (Kristus er oppstanden!)
C: Christ is indeed risen! (Kristus er sannelig oppstanden!)
P: O death, where is your victory? (O død, hvor er din seier?)
C: O death, where is your sting? (O død, hvor er din brodd?)
P: Let us sing praises to God. (La oss lovsynge Gud)
C: Let us sing praises to the Lord of Life. (La oss lovprise livets Gud)

Under jublende salmesang ble gravkledet tatt bort fra korset - og hele menigheten gikk i prosesjon ned til Tao Fong Shans store kors. Her feiret vi nattverd og ønsket hverandre Guds fred og velsignet påske!

Sindre avsluttet samlingen nede ved korset ved å spille Deg være ære, Herre over dødens makt på trompeten. Deretter gikk hele menigheten til felles påskefrokost med blant annet Estrids nystekte vafler, dansk blåbærsyltetøy og norsk gjeitost.

Kristus er oppstanden! Han er sannelig oppstanden!

GOD PÅSKETID med livskrefter og håp ønskes dere alle,
fra Estrid og Sindre

LØRDAGSTUR OVER LION ROCK

Fra her hvor vi bor, på Tao Fong Shan, ser vi over på fjellkjeden som ligger mellom denne delen av Hong Kong, New Territories, og området Kowloon og Hong Kong Island på den andre siden. En av Hong Kongs mange flotte vandreruter går oppe på ryggen av denne fjellkjeden som har fått navn etter den høyeste fjellknausen, en knaus som på avstand ligner på en løves ansikt. Estrid var selvsagt først oppe på toppen - men jeg (Sindre) kom ikke så altfor langt bak.

495 meter over havet - ikke så veldig høyt. Men starten på turen vår var ca 50 meter over havet, så vi hadde gått ganske mange skritt på trapper og stier oppover, før vi kunne posere på Lion Rock Peak.

Hurra - selvutløseren på kameraet virket:

Den delen av turen hvor vi går på selve den smale ryggen av fjellet, er absolutt den flotteste. Her kan vi se ned på både New Territories og på den travle bydelen Kowloon, hvor skyskraperne ligger tett i tett.

Herfra går det ganske bratt nedover. Men vi skal også over et par andre høydedrag før det siste stykket helt ned til sivilisasjonen. Heldigvis var det overskyet fra morgenen av i dag, og en god vandretemperatur på ca 20 grader pluss. Men etterhvert som solen fikk tak, vandret nok gradestokken godt over de 25 - så det var godt å komme hjem til en dusj (dansk: brusebad), med etterfølgende kald drink på terrassen...

GOD SØNDAG
Hilsen Estrid og Sindre

Sing a Global Song

Akkurat nå puster vi ut, glade og fornøyde etter at vårt største prosjekt på Tao Fong Shan er avviklet:
Sing a Global Song (27. feb - 3.mars), et sang- og musikkverksted med et variert utvalg av sanger fra Latin-Amerika, Afrika og Europa, men aller mest fra Kina og andre land i Asia.

Det kontekstuelle (stedegne) er synlig for alle som besøker Tao Fong Shan. Alle bygninger er i særpreget kinesisk stil. Kirken ligner på et buddhistisk tempel. I stedets butikk (art shop) selges porselen med bibelske motiver malt i tradisjonell kinesisk stil. Grunnleggeren av dette stedet, pionermisjonæren Karl Ludvig Reichelt, var ikke opptatt av å importere vestlig kultur og kristendom i norsk innpakning, da Tao Fong Shans bygninger ble reist i løpet av 1930-tallet. Også gudstjenestelivet ble på mange måter preget av kinesisk tradisjon og livsfilosofi.

Men hva med musikken? Da vi kom hit i fjor høst, var noe av det første som slo oss at svært lite av sangen og musikken på stedets bønne- og gudstjenesteliv er preget av kinesisk og annen asiatisk musikktradisjon. Her synges for det meste vestlige salmer - og Taizésanger preger de daglige tidebønnene.

Dette ville vi forsøke å gjøre noe med. Vi gjorde avtale med våre gode venner og samarbeidspartnere på mange Syng håp-arrangementer i Norge, det danske musikerekteparet Betty og Peter Arendt. Og vi reiste til Kunming i Kina (se tidligere blogg, fra oktober 2012, om dette besøket)  for å undersøke muligheten for å få med noen musikere derfra. Flere musikere og andre kunstnere der har tilknytning til TCG Nordica, et kultursenter som blant annet har støtte fra Sverige og fra vår organisasjon, Areopagos. I Kunming og mange andre steder i Kina (Mainland) har de  i større grad ivaretatt tradisjonelle kinesiske instrumenter og musikk enn i Hong Kong, som jo også musikalsk sett har vært under mye mer vestlig innflytelse.

I løpet av "Sing a Global Song" opplegget gjennomførte vi tre forskjellige arrangementer. Først et dagsseminar for studenter og lærere ved det teologiske seminaret (Lutheran Theological Seminary) like ved Tao Fong Shan. Deretter er kveldseminar i All Saints Church i bydelen Mongkok (se bildet ovenfor). På hvert av disse var det ca 80 deltakere - både korsangere, sangledere, dirigenter, kirkemusikere og prester.

Det tredje arrangementet var workshop fra fredag kveld til søndag kveld på Tao Fong Shan. Her deltok ca 30 - både fra menigheter i Hong Kong og China (Mainland). Også noen studenter som oppholder seg i Hong Kong, men er hjemmehørende i andre land i Asia, deltok. Slik ble det, sammen med oss skandinaver, en forsamling med bred internasjonal tilhørighet som delte hverandres sang og musikk i løpet av tre intense dager. Vi ga oss god tid til å fordype oss i bakgrunn og bruksområder for de forskjellige innslagene - og det gjorde godt også å lære å bevege seg til noe av musikken. Særlig noe av den asiatiske kirkemusikken (bl.a fra Thailand) fungerer ikke riktig uten at menigheten "danser" med i langsomme og grasiøse rytmiske bevegelser.

Søndag kveld ble det hele avsluttet med "Sing a Global Song"-gudstjeneste i Christ Temple på Tao Fong Shan. Her bidro seminardeltakerne som musikere, forsangere og som medliturger i gudstjenesten forøvrig.
Kirken var fylt til trengsel, og deltagelsen var intens både i de vare kinesiske liturgiske sangene, fredssanger fra Latin-Amerika og Palestina, samt jublende afrikansk utgangssang.

Peter Arendt var aktiv forgrunnsfigur på alle arrangementene, både som sangleder, korinstruktør og musikant - her spiller han på det elektroniske orgelet i Christ Church (Tao Fong Shan)

Betty Arendt fant fort den riktige kontekstuelle sittestillingen - her i lotusstilling synger hun en asiatisk sang med indisk srutiboks som akkompagnement. Både som sangleder og solosanger inspirerte hun deltakerne til å fremføre sanger fra forskjellige land og kontinenter med stor respekt for den originale musikktradisjon og syngemåte.

Amber er pianisten i de musikalske trekløveret fra Kunming. Hun spiller piano i sin hjemlige husmenighet - og innrømmer at de synger alt for mange vestlige salmer. Men nå skal det bli annerledes. Hun er opptatt av å lete frem sang og musikk, også fra egen kinesisk tradisjon, og gjerne også bruke flere av sangene fra andre deler av Asia.

De to andre i trekløveret er Sophia på Erhu (kinesisk enstrengs fiolin) og Sun på pipa (firestrengs intrument som ligner på en lutt). Sun spiller også diverse kinesiske fløyter. Begge har en drøm om i større grad å benytte sine tradisjonelle instrumenter også på gudstjenester i menighetene de tilhører, noe workshopen i Hong Kong har gitt dem fornyet inspirasjon til.

Kunming ligger i provinsen Yunnan i det sør-østlige Kina, som blant annet grenser til Myanmar (Burma) og Vietnam. Dette er et av områdene i Kina hvor flest etniske minoritetsgrupper er hjemmehørende. Det setter sitt preg ikke minst på kultur og musikkliv. Her holder trekløveret fra Kunming et inspirerende foredrag om musikk fra noen av de etniske folkegruppene. De både foreleste, spilte, sang og danset - og ga oss et innblikk i hvordan musikk fra forskjellige folkegrupper og tradisjoner inspirerte deres egen musikkutøvelse.

Roy er fra Kamerun, men har blitt hongkonger. Han er gift og har familie her. I kirken hvor han arbeider, (Kowloon Union Church, Hong Kong) kommer det folk fra mange deler av verden, og de afrikanske trommene tas gjerne fram på gudstjenester og andre arrangementer. Her demonstrerer Roy de grunnleggende rytmer og måter å tromme på. Han la ikke skjul på sin stolthet over musikktradisjonene fra Kamerun og andre deler av Afrika, og han inspirerte deltakerne til både å ta denne musikken i bruk, samtidig som de skulle være stolte av egne musikalske tradisjoner.

Her har dere de musikkansvarlige samlet som en bukett. Dere gjenkjenner de som er presentert ovenfor, samt Estrid og Sindre. Damen helt til venstre er Mabel Wu, musikkprofessor på Lutheran Theological Seminar. Hun er også komponist, salmebokredaktør og engasjert musikalsk leder i en luthersk menighet like nedenfor fjellet her vi bor. Hun er en nøkkelperson med hensyn til å bringe videre inspirasjonen fra "Sing a Global Song"-arrangementene, inn i Hong Kongs gudstjenester og menighetsliv.

Også på Tao Fong Shan trengs det en fornyelse når det gjelder sanger som benyttes på gudstjenester og daglige tidebønner. Som oppfølging av seminaret er vi godt i gang med å planlegge hvordan det kan skje på best mulig måte. Mange av nøkkelpersonene her er i alle fall opptatt av fornyelse - og har gjennom "Sing a Global Song" fått en ny forståelse av at det er viktig å tenke kontekstuelt (vektlegge lokal egenart, lokal forankring, tradisjon og særpreg), også når det gjelder de musikalske uttrykk.

En gledelig overraskelse fikk vi på den avsluttende gudstjenesten. Da dukket en av Asias aller mest berømte kjennere av asiatisk etnisk musikk opp, musikkprofessor I-to Loh sammen med sin kone. Hun arbeider også med musikk, blant annet som redaktør av ny salmebok, sammen med sin man, i deres hjemlige kirke på Taiwan. De ble med oss hjem og er her i intens og ivrig samtale med Betty og Peter.

I-to Loh var læremester for Betty og Peter da de første gang møtte ham for 22 år siden på en workshop for kirkemusikere fra mange kanter av verden, arrangert av Kirkenes Verdensråd.. Det var ikke minst han som fikk øynene og hjertene deres åpnet for betydningen av den kirkelige verdensmusikken - hvor viktig det er å dele de musikalske skattene med hverandre, og samtidig bevare stoltheten over sitt eget folks og lands musikalske uttrykk og tradisjoner.

Med global og asiatisk musikalsk hilsen,
Estrid og Sindre
I

GODT (kinesisk) NYTT ÅR!

I dag er det den siste dagen i Dragens år. I morgen (10. februar etter vår kalender) begynner et nytt år -Slangens år! I den anledning lar vi slangestatuen på et av de mest besøkte templene i Hong Kong,
taoist tempelet Wong Tai Sin, hilse godt nytt år:

I anledning nyttår er det mange som skal innom et av Hong Kongs mange templer for å tilbe sine guder med røkelse eller riste en bunt med bambuspinner. Det ristes til en pinne faller ut. Den har et nummer, som henviser til et religiøst dikt med tilsvarende nummer. Dette kan en ta med seg til en "Fortune-teller" (spåmann eller -dame) som tolker diktet og dermed sier viktige ting om vedkommendes fremtid.

Den kinesiske folketroen er en blanding av både taoisme, buddhisme og konfutsianisme, men det nytter ikke å spørre blant tilbederne hva det er de tror på. Her er det ikke først og fremst snakk om læresetninger og personlig tro, men å følge noen ritualer som man har tror på har sin virkning. Og i forbindelse med nyttår er det særlig viktig å gjøre hva man kan for å oppnå best mulig fremgang og lykke i det kommende år. 

Til jul var det den røde julestjernen som dominerte blant blomster både på markeder, i butikker og i private hjem. Nå ved nyttårstid er det mandarintreet som dominerer, sammen med et mangfold av andre blomster.

Det handles for fullt nå like før nyttår. Feiringen kan sammenlignes med vår julefeiring når det gjelder viktigheten av å samles med familien. Nyttårsdagene (i år 10-12 februar) stenger så og si
alle arbeidsplasser og svært mange butikker. Da gjelder det å ha kjøpt inn tilstrekkelig
med tanke på alle som kommer på besøk

Kanskje noen også kjøper seg en ny husgud? Her er en av de mest populære som finnes på de mange nyttårsmarkedene. Den ser da ganske koselig ut?

I kveld skal vi på fest - sammen med gode venner vi har fått her dette året. Og i morgen kveld kommer Ketil (Sindres sønn) og hans samboer, Toril, fra et to ukers ferieopphold på Filippinene. De skal være her hos oss i en uke. Da skal de i alle fall få med seg det store nyttårsfyrverkeriet i Hong Kongs havneområde,
andre nyttårsdag (11. februar). 

God (kinesisk) nyttårshilsen fra ESTRID (født i grisens år)

 ... og fra SINDRE (født i hestens år)

Hong Kong – tidligere britisk koloni

Etter å ha beseiret kineserne i den såkalte ”Opiumskrigen” okkuperte britene øya Hong Kong i 1841, og året etter ble Hong Kong opprettet som britisk kronkoloni. I tillegg til Hong Kong styrte britene over nærliggende øyer og det nærmeste området på fastlandet, Kowloon halvøyen. Under den andre Opiumskrigen fikk britene kontroll over hele Kowloon. Det førte til at de i 1898 fikk en leieavtale for de nye territoriene (New Territories) – områdene mellom Kowloon og Shenzhenelven, for 99 år. Avtalen omfattet i tillegg 235 større og mindre øyer.

I 1980-årene, da leieavtalen for New Territories nærmet seg opphør, ble det forhandlet mellom Kina og England om hele Hong Kongs fremtid. Den kinesiske-britiske felleserklæringen av 19. desember 1984 fastslo at hele Hong Kong skulle bli et spesielt administrativt område under Beijing i 1997.

Nervepirrende nedtelling

Vi har akkurat lest en spennende kriminalroman : The Last Six Million Seconds – av John Burdett.
Det er nedtellingen til 1. Juli 1997 som har gitt boken sin tittel.

Det fortelles at klokker som viste nedtellingen sekund for sekund, var plassert overalt i butikkvinduer her i Hong Kong. Folk fulgte med – og spenningen var til å ta å føle på. Forfatteren benytter kriminalsjangeren til å få fram denne spenningen. Det handler om en smugling, korrupsjon og en delikat mordsak hvor både forretningsfolk og politikere, såvel i Hong Kong Kong som i fastlands Kina er sterkt involvert. Hverken England eller Kina ønsker en avslørende oppklaring like før den magiske datoen 1. juli 1997. Nå gjelder det å bevare roen – og unngå enhver konflikt mellom partene, slik at alt kan gå som planlagt med hensyn til at Hong Kong skal bli en del av Kina.

One country – to systems (Et land – to styreformer)

Hong Kong er en del av Kina. Men ifølge avtalen av 1984 får Hong Kong beholde sin kapitalistiske økonomi, sin egen lovgivning og selvstendige styresett i minst 50 år etter 1997. Mange er bekymret for hva som vil skje. Allerede nå har regjeringen i Beijing forsøkt å få vedtatt lover som reduserer Hong Kongs selvstyre, noe som har ført til massive protester og demonstrasjoner. Det har vært flere av dem siden vi kom hit i august i fjor. Sterkest var protestene da det fra høstens skolestart ble forsøkt innført en form for ”Kinabekjennelse” i alle skoler. Elevene skulle rett og slett si noen dikterte ord høyt i kor hver dag – om at de var stolt av å være gode kinesere. Skoleelever og foreldre førte an i protesten. I dagevis deltok flere tusen i demonstrasjonene, og myndighetene måtte fire på kravet. ”Kinabekjennelsen” ble ikke innført som obligatorisk. Det er opp til hver enkelt skole å velge om de vil ha den.

Mange er bekymret

Nesten daglig leser vi bekymrede innlegg i South China Morning Post fra mennesker som ser at kommunist Kinas regjering får mer og mer innflytelse i Hong Kong. Mange av dem som skriver er flyktninger, eller etterkommere av de  mer enn en million flyktningene som kom fra Kina til Hong Kong etter Maos maktovertagelse og oppretting av folkerepublikken Kina i 1949. Nå er de redde for at kommunistregimet skal berøve dem friheten og det trygge levesettet de har i Hong Kong.

Hva med skolene? er det mange som spør. I Hong Kong er svært mange skoler drevet av kirker og andre religiøse samfunn. Ja, myndighetene har rett og slett oppmuntret til dette, og gir god økonomisk støtte til alle religiøse og andre organisasjoner som ønsker å drive skole. I et kommunistisk styresett er dette utenkelig.

Hva med kirkenes og de andre religiøse samfunns selvstendighet dersom Beijing regjeringen får bestemme? I Hong Kong er fri religionsutøvelse en kjerneverdi. Kina har det også slik på papiret, men der er både kirker og andre religiøse samfunn strekt kontrollert av myndighetene Vil det også bli slik i Hong Kong om noen år? Engstelsen er stor, og mange er pessimistiske.

En sa til oss her om dagen: Kina kan jo overta når som helst. De har militærvesen. Det har ikke Hong Kong lov til å ha, ifølge avtalen av 1984. Og hvem i all verden vil forsvare oss, dersom Beijing velger å  gå inn med makt for å innlemme Hong Kong i den kommunistiske folkerepublikken en gang for alle?

Hva med pressefriheten? Allerede nå er den svært begrenset, mener mange. Politikere som er Beijing -vennlige, og dem er det mange av i Hong Kong, gjør hva de kan for å få på trykk positive artikler om folkerepublikken Kinas politikk og kultur. Og ingen er i tvil om at allerede nå dikterer Beijing mye av det som kommer på trykk i avisene her. Men heldigvis – Hong Kong pressen skriver også kritisk om brudd på menneskerettigheter og korrupsjonsskandaler i innlands Kina. Men hvor lenge får de lov til det? spør noen.

Ser dere ingen lyspunkt med tanke på fremtiden for Hong Kong? har vi spurt – og fått til svar: Håpet er at Kina forandrer seg. Håpet er at et nytt lederskap i Kina gradvis vil åpne opp for et mer demokratisk styresett og større respekt for menneskerettighetene. Så kanskje, om 35 år, når Hong Kong etter planen skal innlemmes helt i Kina, er det et noe åpnere og friere Kina vi da blir innlemmet i.

God hilsen fra Estrid og Sindre

ANNERLEDES HONG KONG-OPPLEVELSER

Det er kjekt å få besøk av familie og venner fra Norge og Dammark. Selvfølgelig viser vi dem rundt i Hong Kongs urbane områder, med yrende folkeliv, enorme kjøpesentere og tett i tett med skyskrapere. Men etter et par dager i det myldrende millionbylivet er det flott å ta frem den guideboken som vi etterhvert har begynt å bruke mer enn noen annen guidebok, Hiker's guide to Hong Kong. Her beskrives noen hundre kilometre med asfalterte og trappebelagte turstier både på fastlandet og på Hong Kongs mange øyer. Vi har etterhvert gjort oss kjent med ganske mange av dem.

 

Sjur (Sindres eldste barnebarn) kom på egen hånd en ukes tid før jul. Han gjorde seg fort kjent med det urbane livet, og fungerte  i juleuken som guide ute i byen for Inge og Kaare (Estrids søster og hennes sønn). Godt for farfar å ha en å støtte seg til.



 



Til nyttår kom også våre gode venner, Liv og Knut Christiansen. Her har vi sammen  med dem (Knut fotograferer!) og Inge nådd den høyeste toppen i vårt nærområde, Grassy hill (650 m.o.h).

Her oppe er det absolutt stillhet. Duren nede fra byen høres som en jevn fosselyd som stiger i styrke etterhvert som vi beveger oss nedover.

En av de flotteste turene går langs kysten på østsiden av Hong Kong.

 

Vi kunne nok ha badet i dag, 3. januar, med temperatur på 16-18 grader C i vannet. Men  når vi har vennet oss til badetemperaturer på ca 25- 26 grader, slik det var i september - oktober, koster det litt ekstra å kaste seg ut i vann som minner mer om norske og danske sommerlige badetemperaturer.

 

På vei opp fra en av de mange fantastiske beachene langs denne turruten, studeres et solur som forteller om solens stilling mot øst på dette stedet - vår, sommer, høst og vinter.

 

 

Etter fire timers fottur er det godt å sette seg ned på en av de mange fiske- og skalldyrrestaurantene på kaipromenaden i Hong Kongs by mot øst, Sai Kung. Her et et fantastisk måltid fortært, med et variert utvalg av krabber, hummer, reker og fisk, samt mye godt tilbehør. Både Liv, Knut, Estrid og Sindre (fotografen) innrømmer overfor hverandre at maken til sjømatmåltid har vi aldri opplevd.

 

Temperaturen skifter ganske mye fra dag til dag på denne årstiden. Noen dager kan vi sitte ute i bare T-skjorte, mens vi den neste må ta på oss både ekstra genser og skjerf. Snart blir det varmere, både i luften og i vannet. Vi gleder oss til ta med flere venner og familie som kommer ut over våren, både til fotturer og full neddykking i sjøen.

 

 

 

Velkommen til Hong Kong - både til byvandringer og annerledes opplevelser langs noen av de mange turstiene.

 

God hilsen fra Estrid og Sindre.

 

GAMMELT KLENODIUM TATT I BRUK

I Norge og mange andre land i verden markeres menneskerettighetsdagen 10. desember på gudstjenester denne dagen eller på nærmeste søndag. Vi utfordret den engelske menigheten på Tao Fong Shan til å feire en gudstjeneste med menneskerettighetene som tema en av søndagene i adventstiden. Det førte til at vi fikk ansvaret for ”Advent Candle Mass for Human Rights” fjerde søndag i advent. Vi valgte å fokusere på barns rettigheter og legge opp til en gudstjeneste med elementer fra den norske lysmessetradisjonen. Til det trengte vi en 7-armet lysestake. Lysene på denne tennes på gudstjenesten etterhvert som det leses 7 Messiasprofetier fra det gamle testamentet.

Vår gode kollega og altmuligmann på Tao Fong Shan, Barry, visste om en en gammel 7-armet lysestake som ikke hadde vært i bruk på mangfoldige år. Den ble hentet frem fra det innerste hjørne i et mørkt skap, og Estrid og Barry brukte ganske mange timer med Brasso for å få den i presentabel stand.

Den grundige poleringen av lysestaken avslørte at det på de nederste ”kulene” til hvert lys var inskripsjoner med kinesiske tegn – som Barry oversatte til:
GLORY – POWER – GRACE – LIFE – TRUTH – WISDOM – PURITY.
Lysestaken stod i flere år på alteret i kirken (Christ Temple) her på Tao Fong Shan. Det er opprinnelig en oljelampe – og den ble muligens fjernet fra kirken fordi den sotet til veggen bak alteret. I stedet for olje har vi nå benyttet hvite lys innkjøpt på IKEA her i Hong Kong.

Hvor gammel er denne lysestaken? Hvordan kom den til Tao Fong Shan? Den som kunne fortelle oss mest om det var fru Tsai Tao Tang, enken etter en tidligere buddistmunk som ble den første kinesiske presten på Tao Fong Shan.

Da hun kom hit og giftet seg med pastor Tang for 60 år siden, hadde lysestaken sin faste plass på alteret. Trolig er dette et klenodium som ble bestilt fra Kina av Karl Ludvig Reichelt, Tao Fong Shans grunnlegger, kanskje allerede på 30-tallet. Vi fortsetter det historiske søket for å finne mer ut av dette.

Tao Fong Shans gamle 7-armede lysestake har stått på alteret i Christ Church gjennom hele julen, og vært i bruk både på gudstjenestene til den kinesiske og til den engelske menigheten. Den har vakt gjenkjennelse hos de eldste i menigheten og blitt beundret av alle.

Vi ønsker alle lesere av vår blogg Godt Nyttår - med bønn og håp om fred og respekt for menneskerettighetene i alle land i verden i 2013.

God hilsen fra Estrid og Sindre