Hong Kong er også Kina – i alle fall nesten. Da Kina
overtok Hong Kong i 1997 etter at England hadde stått for styret her i 155 år,
skjedde det under parolen: «One Country, two systems». Vi trengte ikke visa for å komme inn i Hong
Kong. Visa til det som folk i Hong Kong kaller «Mainland China» må utlendinger
søke fra sitt hjemland, i alle fall gjelder det skandinaver. Men i og med at vi
har arbeidstillatelse her og har fått ”Hong Kong Identity Card”, kunne vi søke
i Hong Kong. Visa ble innvilget, og det ble nøye sjekket, både ut fra Hong Kong
og inn i Mainland Kina.
Etter to timers behagelig flytur med Dragon Air
landet vi i Kunming, hovedstaden i Yunnanprovinsen i det sørvestlige Kina, som mot
Sør grenser til Myanmar (Burma) og Laos. At det ikke bare er det politiske
systemet som er forskjellig i Hong Kong og Kina for øvrig fikk vi fort erfare
på gatevandring i Kunming. Her skal en ikke tro at markerte
fotgjengeroverganger respekteres. Regelen er klar: Den sterkestes rett gjelder.
Ingen kjøretøyer stopper for fotgjengere, ikke en gang for små barn eller gamle
som er dårlig til bens. Det er bare å vente på de små lukene i millionbyens
travle trafikk, og så komme seg over som best en kan. Den eneste sikkerhet en
har er at dersom en bil kjører ned en fotgjenger, så må bilisten betale alle
utgifter til eventuelt sykehus eller begravelse! Så derfor stopper de, i alle
fall i siste liten, når noen av oss trenger oss litt for fort fram i trafikken.
Hensikten med vår reise var først og fremst å besøke TCG Nordica, et kultursenter som blant annet har støtte fra Sverige og fra vår organisasjon, Areopagos.
Hensikten med vår reise var først og fremst å besøke TCG Nordica, et kultursenter som blant annet har støtte fra Sverige og fra vår organisasjon, Areopagos.
TCG
Nordica started sin virksomhet i en nedlagt fabrikk i år 2000. En svensk og en
kinesisk kulturarbeider, Anna Mellergård og Wu Yuerong, bar på en felles drøm
om å etablere et sted for utveksling og for å skape større forståelse mellom
kinesisk og nordisk kunst og kultur.
Hver torsdag formiddag samles unge musikere, dansere og andre kunstnere til «Fellowship» - Chinese Christian Artist Ministry (CCAM). Det var en god opplevelse å være sammen med dem. Første del av samlingen var rett og slett bibelstudium. De leste avsnitt fra Bergprekenen og samtalte om sin forståelse av teksten og var også ganske åpne i forhold til sin egen tro.
Etter bibelstudiet beveget vi oss ned på Nordicas store scene. Det var tid for å hente frem instrumentene og spille for hverandre, både alene og i mindre grupper. Også danserne fortalte om noen av sine prosjekter og ga oss noen eksempler ved å danse til noe av musikken.
Denne delen av programmet var særlig interessant for oss. I overgangen februar/mars 2013 skal vi arrangere en «Global Asian Church Music Workshop» på Tao Fong Shan. Da kommer våre venner, verdensmusikerne Betty og Peter Arendt, fra Danmark. Og vi skulle undersøke muligheten for å få med noen musikere fra Kunming. De har der i større grad ivaretatt tradisjonell kinesisk musikk og instrumenter enn Hong Kong, som jo også musikalsk sett har vært under mye mer vestlig innflytelse. En annen hensikt er å styrke forbindelsen mellom TGC Nordica og Tao Fong Shan på mer permanent basis.
Sindre kunne ikke dy seg for å ta trompeten og spille sammen med de tre som er innvitert til vår workshop på Tao Fong Shan i månedskiftet februar/mars neste år: Amber (piano), Sophia (Erhu – en tostrengs fele), Sun Yumin (pipa – en firestrengs lutt)
Fellesskapet med artistene ble avsluttet med tradisjonell kinesisk (mandarinsk) lunsj rundt det runde bord, med et utall av retter til å forsyne seg av. Mandarinsk mat er mer spicy enn de kantonesiske rettene som serveres i Hong Kong – noe særlig Estrid var begeistret for. Ved dette måltidet trengte hun ikke hente frem den lille saltboksen som hun alltid bærer med seg, i tilfellet maten ikke har smak nok.
Den
største folkegruppen i Kina er Han-folket som utgjør hele 92 prosent av
befolkningen. De øvrige 8 prosent tilhører 55 etniske folkegrupper. Det høres
kanskje lite ut – men det er faktisk snakk om over 100 millioner, og noen av
disse folkegruppene er større en den samlede norske befolkning! Provinsen
Yunnan er det området i Kina hvor flest etniske folkegrupper har sin
tilhørighet, og vi var så heldige å få besøke en landsby til Miao-folket. Det
eneste vi visste om dem på forhånd var at de har noen utrolig gode kor. På
Sunmøre sier man at «når fire mannfolk møtes på en ferge, så har man en
kvartett». I Miao-folkets land kan vi si at «når 8 av dem møtes ute på en åker,
så har vi en oktett». De er alle bønder – og etter lange arbeidsdager møtes de
til korøvelser. Det har de gjort i 200 år – helt siden engelske misjonærer kom
og lærte dem firstemmig korsang. Dette har de gjort til sin egen kultur. Og de
synger med utrolig presisjon og klang, både vestlig klassisk repertoar og sine
egne tradisjonelle sanger. Etter to timers kjøring fra Kunming og opp til
fjellandsbyen deres, fikk vi selv erfare at ryktet om dem ikke var overdrevet.
Det er 50 bosettinger i landsbyen hvor dette kirkekoret hører til. Det betyr ca 200 innbyggere, kanskje noen flere. 45 av dem var med i koret denne dagen. Et landsens bygdekor som også har fremført Händels Messias, og som har fremført Mendehlsons Salme 42 sammen med dansk stjernesopran på Nordica i Kunming (2008)! Vi har fått med oss en DVD fra den konserten – og gleder oss til å se og lytte til den sammen med noen av dere ved tid og leilighet.
Nå er vi godt tilbake i Hong Kong. I morges registrerte vi at gradestokken krøp under 20-tallet for første gang siden vi kom hit i slutten av august. Den har riktignok beveget seg oppover i løpet av dagen. Men et overraskende og heftig regnvær de siste par dagene tyder på at et væromslag er på gang. Men vi skal absolutt ikke klage. Det gode med tiden fremover er at den varme og fuktige luften avtar – og det blir bedre temperatur til de litt lengre vandreturene i området her. Det er nemlig rike turmuligheter i og rundt Hong Kong. Både på fastlandet og på øyene. Men mer om det en annen gang.
God hilsen fra Estrid og Sindre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar