GAMMELT KLENODIUM TATT I BRUK

I Norge og mange andre land i verden markeres menneskerettighetsdagen 10. desember på gudstjenester denne dagen eller på nærmeste søndag. Vi utfordret den engelske menigheten på Tao Fong Shan til å feire en gudstjeneste med menneskerettighetene som tema en av søndagene i adventstiden. Det førte til at vi fikk ansvaret for ”Advent Candle Mass for Human Rights” fjerde søndag i advent. Vi valgte å fokusere på barns rettigheter og legge opp til en gudstjeneste med elementer fra den norske lysmessetradisjonen. Til det trengte vi en 7-armet lysestake. Lysene på denne tennes på gudstjenesten etterhvert som det leses 7 Messiasprofetier fra det gamle testamentet.

Vår gode kollega og altmuligmann på Tao Fong Shan, Barry, visste om en en gammel 7-armet lysestake som ikke hadde vært i bruk på mangfoldige år. Den ble hentet frem fra det innerste hjørne i et mørkt skap, og Estrid og Barry brukte ganske mange timer med Brasso for å få den i presentabel stand.

Den grundige poleringen av lysestaken avslørte at det på de nederste ”kulene” til hvert lys var inskripsjoner med kinesiske tegn – som Barry oversatte til:
GLORY – POWER – GRACE – LIFE – TRUTH – WISDOM – PURITY.
Lysestaken stod i flere år på alteret i kirken (Christ Temple) her på Tao Fong Shan. Det er opprinnelig en oljelampe – og den ble muligens fjernet fra kirken fordi den sotet til veggen bak alteret. I stedet for olje har vi nå benyttet hvite lys innkjøpt på IKEA her i Hong Kong.

Hvor gammel er denne lysestaken? Hvordan kom den til Tao Fong Shan? Den som kunne fortelle oss mest om det var fru Tsai Tao Tang, enken etter en tidligere buddistmunk som ble den første kinesiske presten på Tao Fong Shan.

Da hun kom hit og giftet seg med pastor Tang for 60 år siden, hadde lysestaken sin faste plass på alteret. Trolig er dette et klenodium som ble bestilt fra Kina av Karl Ludvig Reichelt, Tao Fong Shans grunnlegger, kanskje allerede på 30-tallet. Vi fortsetter det historiske søket for å finne mer ut av dette.

Tao Fong Shans gamle 7-armede lysestake har stått på alteret i Christ Church gjennom hele julen, og vært i bruk både på gudstjenestene til den kinesiske og til den engelske menigheten. Den har vakt gjenkjennelse hos de eldste i menigheten og blitt beundret av alle.

Vi ønsker alle lesere av vår blogg Godt Nyttår - med bønn og håp om fred og respekt for menneskerettighetene i alle land i verden i 2013.

God hilsen fra Estrid og Sindre

FOTTUR, FEIRING, VERDENS AIDSDAG OG NYE BRILLER

NEEDLE HILL
"Have you been on Needle Hill?" Vi har fått spørsmålet mange ganger av våre kinesiske kollegaer her på Tao Fong Shan. Needle Hill er den høyeste fjelltoppen her i nærheten. I klarvær kan vi se den fra soveværelsesvinduet vårt. Kineserne vet at vi nordmenn elsker å gå lange fotturer, og at vi alle er vante fjellklatrere som ikke nøler med å bestige de fjell som til enhver tid befinner seg i våre nære omgivelser. Så nå var det altså på tide å bestige Needle Hill. I morgen kan vi besvare det ofte gjentatte spørsmålet med: "Yes, we have been on Needle Hill."

Estrid hadde nok vært der oppe for lenge siden, hvis hun ikke hadde valgt å vente til hennes livsledsager også fant at tiden var inne. For å være ærlig - jeg (Sindre) har gruet meg litt til denne fjellbestigningen. Det er en og en halv times vandring, stort sett oppover, og stort sett på trappetrinn. Men i går slo vi til - og nådde i toppen, 536 moh.

Bare noen hundre trappetrinn igjen, så er vi på toppen - i tåkehavet der oppe...

Her er beviset. Vi nådde toppen. Og utsikten her oppe er fantastisk, sies det. Så da må vi jo opp en gang til i alle fall - i klarvær. Kanskje utfordrer vi våre julegjester, Sjur, Inge og Kaare til å bli med oss.

FEIRING AV FOUNDERS' DAY
Fredag var det feiring av "Founders day" på LTS (Lutheran Theological Seminary) som er nærmeste nabo til Tao Fong Shan. Det er 99 år siden dette teologiske seminaret ble grunnlagt, i Central China i 1913. I 1948 var situasjonen så vanskelig i Kina at både studenter og lærere i all hast pakket sammen det de kunne bære med seg, og flyktet til Hong Kong. Her ble første tilholdssted Tao Fong Shan - og nå altså etablert som et selsvtendig teologisk seminar som vår nærmeste nabo. "Founders' day" er en dag som feires i takknemlighet til Gud, til alle dem som grunnla seminaret, og til alle som kjempet for dets eksistens gjennom mange vanskelige år. I dag er det et av Asias mest betydningsfulle læresteder, med profesorer fra både Hong Kong, andre land i Asia og fra flere vestlige land. Både norske og danske gjesteforelesere er her fra tid til annen. Det er over 300 fulltids studenter på seminaret, de aller fleste fra Hong Kong og Kina (mainland). Ca 30 er fra andre land i Asia.

Feiringen begynte med en historisk vandregudstjeneste, "Journey of Faith", hvor vi begynte ved det stedet her på Tao Fong Shan som ligge nærmest Kina (mainland). Her ble starten i Central China i 1913 markert, og så vandret vi videre til andre steder på området som representerte de andre periodene i seminarets historie. Vandregudstjenesten ble avsluttet ved inngangen til det lutherske seminarets store møtesal og kirke.

 



Senere på dagen var det meningen å ha en mer løssluppen feiring utendørs, på det store torglignende området som er omkranset av seminarets forskjellige bygninger. Men været var ikke samarbeidsvillig. Ganske bra temperatur ute, ca 22 plussgrader, men duskregn og tåke innbyr ikke til fest i friluft. Det må kveldens seremonimester herved erkjenne:

 

 

Men fest ble det - innendørs. Og de ikke-kinesiske studentene bidro med korsang. Vi (Estrid og Sindre) har tatt på oss jobben med å instruere og dirigere dette koret (LTS International Students' Choir), som består av studenter fra Laos, Kambodia, Vietnam, Myanmar (Burma), Nepal og Indonesia. Det er en flott gjeng som vi har øvelse med hver onsdag ettermiddag. I tillegg inviterer vi studentene fra de forskjellige landene hjem til oss en gang imellom. Vi er blitt godt kjente med dem, og lærer en hel masse om deres bakgrunn, både om livsvilkår, politiske forhold og kirkeliv.

 



 

 

 

Flott å oppleve stoltheten til disse internasjonale studentene, både over å fremføre korsanger fra

Afrika og Bangla Desh, og vise frem sine nasjonale folkedrakter. Her er studentene fra Laos:

 



 

VERDENS AIDSDAG (1. desember)
Også denne dagen markerte vi. Estrid og en av hennes engelskelever fra mainland China hadde forberedt et lite seminar, hvor et par kinesiske professorer og en del av våre kollegaer på Tao Fong Shan deltok. Vi laget aidssløyfer og snakket om Aids situasjonen i Kina og Sør-øst Asia, og religiøse lederes ansvar for både å forebygge og bekjempe stigma og diskriminering av hiv positive. Dette er en viktig dag som vi håper at dere har markert hjemme i Danmark og Norge også.

 





NYE BRILLER

 

Til slutt denne søndagsettermiddagen - et REISETIPS!

Trenger du nye briller? Hvorfor ikke anskaffe dem her i Hong Kong? Det har vi gjort.

For litt mindre enn 3000 NOK fikk vi både synsprøve, brilleinfatning av super kvalitet og progressive glass - som også skifter farge etter lyset. Dette ville ha kostet minst 10.000 hjemme i Norge (kanskje litt billigere i Danmark). 

Regnestykket er enkelt:

Fly t/r: NOK 7000
Briller: NOK 3000
Totalt: NOK10.000!!
Vi kan vise vei til optikeren, den samme som Karl og Ruth Thelle rådet oss til å gå til - og takk skal de ha for det!

ILLUSTRASJONSBILDE

 

 

 

GOD ADVENTSTID

Hilsen Estrid og Sindre

Lørdager og Thanksgiving i Hong Kong

Lørdag er en god dag - også for oss i Hong Kong. Turmulighetene er mange her - og da varmen midt på dagen i oktober snek seg under 30 grader pluss, var det tid for å utforske disse turmulighetene i området. Vi har anskaffet oss "Hiker's Guide to Hong Kong" og valge en av de absolutt mest populære rutene som vår første langtur. Først tre kvarters busstur til byen Sai Kung. Deretter med minibuss til starten på andre etappe av "MacLehose Trail" - den første av de mange vandrerutene som myndighetene her anla for en del år siden, oppkalt etter han som var engelsk guvernør her fra 1971 - 1982. Og det å få folk ut på tur er nok ikke det verste engelskmennene har gitt videre til kineserne her.

MacLehose Trail er på 10 etapper - og vi valgte altså etappe 2 denne lørdagen. 13,5 km med ruteangivelse "A fairly challenging walk". Utfordringen er nok at det går ganske mye opp og ned, og det kan være litt slitsomt å gå på asfaltert sti hele veien - så fottøyet må være i orden. Utsikten var utrolig flott mange steder underveis. Vi gikk lange strekninger langs kysten, med utsikt til Hong Kongs flotteste beacher. Neste gang tar vi badetøy med...

 

JULEBASAR VED BASENGKANTEN!
Sist lørdag (17. november) arrangerte Den danske og svenske sjømannskirke (Dansk og svensk kirke i utlandet) sin årlige julebasar på et flott maritimt senter. Det bugnet både av spesielle julevarer og andre godsaker. Vi fikk med oss bl.a. ebleskiver (alle dansker vet hva det er!) og rødkål, og også et kalenderlys. Kafeen bød på både lekre smørbrød og røde pølser.

 

 

Vi er etterhvert blitt kjent med en del skandinaver her i Hong Kong (særlig dansker og svensker), og flere av dem møtte vi selvsagt på julebasaren. Her sitter svenskene Fredrik og Anette sammen med guttene sine ved basengkanten. Vi møter dem ofte på den engelske gudstjenesten på Tao Fong Shan på søndags kvelder, og Anette synger vi sammen med i koret Cecilian Singers, hvor vi er i full gang med å innøve programmet til julekonsert i St.John's Cathedral 12. desember.

 

 



 

At det ikke er så veldig lenge til jul merkes også i de enorme kjøpesentrene. Her er også reinsdyret på plass.

 

 

Selvsagt er det glitrende juletrær - og det legges ikke skjul på hvem som har sponset dem!

 

 

Det er kanskje tid for å tenke litt på julegavene. Men noen er nok litt for store til å få sendt med vanlig postgang.

 

 

I går (24.11) startet lørdagen med Estrids posering av sine nyeste klær like utenfor huset vårt.

Vi var i Shenzhen i mainland China, like over grensen fra Hong Kong, og hentet klærne hun hadde bestilt hos en av de mange skredderne der på en rask Kinatur ti dager tidligere. Er hun ikke flott?

 

 

Vi hadde også noe seriøst å foreta oss denne lørdagen. Vi deltok på et ettermiddagsseminar arrangert av "Hong Kong Network on Religion and Peace". Her deltok folk fra forskjellige religioner og kirkesamfunn på "Hong Kongs's 7th Interfaith Celebration of Peace". Det var både foredrag, musikk, dans og spennende gruppesamtaler. En gruppe indiske sikher som bor her i Hong Kong, bidro med sin særegne spirituelle sang og musikk.

 

 

 

THANKSGIVING

Vi er blitt kjent med flere amerikanere som arbeider her på Tao Fong Shan og på det teologiske seminaret like ved. De inviterte oss på Thanksgiving 22. november. Flott opplevelse.

 

 

Vi har jo hørt hva denne dagen betyr for amerikanere, men har aldri tidligere opplevd å være med på feiringen. Det er skikkelig spleisefest - og vi ble bedt om å ta med en norsk dessert, pluss at jeg (Sindre) ble utfordret til å holde kveldens lille andakt. Estrid stod for vafler og syltetøy, og jeg forsøkte etter beste evne å holde en andakt i en lett og ledig thanksgiving-stil. Det var omtrent det jeg var bedt om. Jeg søkte på nettet etter thanksgiving-bønner. Og det finnes faktisk ganske mange å velge mellom. Jeg kunne ikke dy meg for å ta med denne som innlednng til andakten:

When turkey's on the table laid,

and good things I may scan,

I'm thankful that I wasn't made

a vegetarian.

Det hører med til historien at Barbara og John LeMond, som inviterte oss til festen, begge er vegitarianere! Men turkey fikk vi - alle som ville ha, med en masse godt tilbehør som gjestene hadde tatt med seg.

 

 

Thanks -

og god hilsen fra Estrid og Sindre



EN PERFEKT DAG

Besøk av venner fra Norge gir god anledning til en heldagsutflukt – og mulighetene er mange her i Hong Kong. Sist fredag valgte vi en øy som vi enda ikke hadde vært på, men hørt veldig mye fint om.
Sammen med Britt-Arnhild og Terje fra Trondheim, som har bodd i Pilgrims’ Hall på Tao Fong Shan en ukes tid, og Paul Erik, dansk prest på studiepermisjon, startet vi vandreturen ned fra fjellet hvor vi bor, ganske tidlig om morgenen. Et kvarter senere var vi enda en gang stablet sammen med en masse mennesker på Metroen,  på vei mot Hong Kong Island. Men denne gangen valgte vi å hoppe av på stasjonen før toget går det siste stykket under vannet. Vi reiste over til Hong Kong Island på den gammeldagse måten, med  Hong  Kongs karakteristiske ferger (Star Ferry) som går i skytteltrafikk fra fastlandssiden over til Victoria Harbour på Hong Kong Island.

 

En stund senere var vi kommet oss ombord på enda en ferge. Denne gangen fra pir 5 på Victoria Harbour, på vei mot øya Cheung Chan– ca 50 minutters sjøreise. Dette er en liten og fredelig øy etter Hong Kong målestok – med bare 30 000 fastboende, og i tillegg en masse besøkende hver eneste dag.
Det fines ingen biler på øya. Bare noen små traktorlignende kjøretøyer som kan komme seg fram på de smale vegene, pluss en masse sykler, både med og uten motor. Men mest av alt er det båtene rundt hele øya som faller en i øynene når en vandrer langs strandpromenaden med sine mange butikker og restauranter.

 

Fem minutters gange på øyens smaleste sted, fra havnesiden og rett over til motsatt side, ligger en av Cheung Chaus mest populære beacher og venter på badelystne turister. Det var ganske fullt på stranden denne dagen – tydeligvis skolebarn og ungdommer på utflukt fra Hong Kong. Men ganske få av dem var i vannet. Kanskje de synes sjøen begynner å bli i kaldeste laget nå når temperaturen enkelte netter har sneket seg under 20 plussgrader på land? Vi koste oss i alle fall over å bade i rent sjøvann, med en temperatur i vannet som vi sjelden opplever i Norge. Noe særlig under 25 grader var det i alle fall ikke denne dagen.

Etter badet la vi i veg på en av de mange foreslåtte vandreturene på Cheung Chau. I flott terreng og med god utsikt mot havet  gikk vi et par timers tid – og selvfølgelig også her, som på andre foreslåtte vandreturer i og omkring Hong Kong, på godt tilrettelagte turveier, vekselvis med brostein og asfalt. Og begynner det å gå opp eller ned, ja så mangler det ikke på trappetrinn og gelendere til å holde seg i om en skulle være litt ustø. Litt uvant for oss som er vant med å følge Turistforeningens røde T-er på ujevne stier i norske fjell!

Vi tok oss tid til å gå litt rundt i de trange og sjarmerende gatene på øyas mest tettbebygde del før vi igjen satt på båten på vei mot Hong Kong Island. Mot å betale noen Hong Kong dollar ekstra fikk vi plass  utendørs på båtens øvre dekk. Med noe godt i koppen seilte vi fra Cheung Chau i vakker solnedgang.

 

Enda en begivenhet ventet oss denne dagen: Hong Kongs filharmoniske orkester holdt sin årlige utendørskonsert på Victoria Harbour med Hong Kongs businessenters mektige skyskrapere som bakteppe.
Vi hadde sikret oss gratisbilletter til konserten sammen med ganske mange tusen andre mennesker. En utrolig flott opplevelse på en varm høstkveld – god musikk, glade mennesker, og et forrykende fyrverkeri til Händels «Feuerwerk Musik»  som punktum finale på en perfekt dag.

 

 

GOD HILSEN FRA ESTRID OG SINDRE

TIL KUNMING, KINA, 16-23. oktober 2012

Hong Kong er også Kina – i alle fall nesten. Da Kina overtok Hong Kong i 1997 etter at England hadde stått for styret her i 155 år, skjedde det under parolen: «One Country, two systems».  Vi trengte ikke visa for å komme inn i Hong Kong. Visa til det som folk i Hong Kong kaller «Mainland China» må utlendinger søke fra sitt hjemland, i alle fall gjelder det skandinaver. Men i og med at vi har arbeidstillatelse her og har fått ”Hong Kong Identity Card”, kunne vi søke i Hong Kong. Visa ble innvilget, og det ble nøye sjekket, både ut fra Hong Kong og inn i Mainland Kina.

Etter to timers behagelig flytur med Dragon Air landet vi i Kunming, hovedstaden i Yunnanprovinsen i det sørvestlige Kina, som mot Sør grenser til Myanmar (Burma) og Laos. At det ikke bare er det politiske systemet som er forskjellig i Hong Kong og Kina for øvrig fikk vi fort erfare på gatevandring i Kunming. Her skal en ikke tro at markerte fotgjengeroverganger respekteres. Regelen er klar: Den sterkestes rett gjelder. Ingen kjøretøyer stopper for fotgjengere, ikke en gang for små barn eller gamle som er dårlig til bens. Det er bare å vente på de små lukene i millionbyens travle trafikk, og så komme seg over som best en kan. Den eneste sikkerhet en har er at dersom en bil kjører ned en fotgjenger, så må bilisten betale alle utgifter til eventuelt sykehus eller begravelse! Så derfor stopper de, i alle fall i siste liten, når noen av oss trenger oss litt for fort fram i trafikken.

Hensikten med vår reise var først og fremst å besøke TCG Nordica, et kultursenter som blant annet har støtte fra Sverige og fra vår organisasjon, Areopagos.

 

TCG Nordica started sin virksomhet i en nedlagt fabrikk i år 2000. En svensk og en kinesisk kulturarbeider, Anna Mellergård og Wu Yuerong, bar på en felles drøm om å etablere et sted for utveksling og for å skape større forståelse mellom kinesisk og nordisk kunst og kultur.

Nordica ble ganske snart et av Kunmings mest populære kunstgallerier. Mange skandinaviske og kinesiske billedkunstnere har hatt utstillinger her. Det holdes konserter, ofte med musikere fra Skandinavia sammen med kinesiske musikere. Nordica er også et sted for diverse typer seminarer, foredragskvelder osv. Stedets kafé er åpen hele dagen – og er blitt et treffsted både for kunstnere, studenter og mange andre. Her serveres både skandinaviske og kinesiske retter. En kveld i uken arrangeres «English Corner». Her møtes vanligvis mellom 50 og 100 unge kinesere og skandinaver som ønsker å snakke engelsk og få nye venner.

 
Hver torsdag formiddag samles unge musikere, dansere og andre kunstnere til «Fellowship» - Chinese Christian Artist Ministry (CCAM). Det var en god opplevelse å være sammen med dem. Første del av samlingen var rett og slett bibelstudium. De leste avsnitt fra Bergprekenen og samtalte om sin forståelse av teksten og var også ganske åpne i forhold til sin egen tro.

Etter bibelstudiet beveget vi oss ned på Nordicas store scene. Det var tid for å hente frem instrumentene og spille for hverandre, både alene og i mindre grupper. Også danserne fortalte om noen av sine prosjekter og ga oss noen eksempler ved å danse til noe av musikken.
Denne delen av programmet var særlig interessant for oss. I overgangen februar/mars 2013 skal vi arrangere en «Global Asian Church Music Workshop» på Tao Fong Shan. Da kommer våre venner, verdensmusikerne Betty og Peter Arendt, fra Danmark. Og vi skulle undersøke muligheten for å få med noen musikere fra Kunming. De har der i større grad ivaretatt tradisjonell kinesisk musikk og instrumenter enn Hong Kong, som jo også musikalsk sett har vært under mye mer vestlig innflytelse. En annen hensikt er å styrke forbindelsen mellom TGC Nordica og Tao Fong Shan på mer permanent basis.

Sindre kunne ikke dy seg for å ta trompeten og spille sammen med de tre som er innvitert til vår workshop på Tao Fong Shan i månedskiftet februar/mars neste år: Amber (piano), Sophia (Erhu – en tostrengs fele), Sun Yumin (pipa – en firestrengs lutt)

Fellesskapet med artistene ble avsluttet med tradisjonell kinesisk (mandarinsk) lunsj rundt det runde bord, med et utall av retter til å forsyne seg av. Mandarinsk mat er mer spicy enn de kantonesiske rettene som serveres i Hong Kong – noe særlig Estrid var begeistret for. Ved dette måltidet trengte hun ikke hente frem den lille saltboksen som hun alltid bærer med seg, i tilfellet maten ikke har smak nok.

 

Den største folkegruppen i Kina er Han-folket som utgjør hele 92 prosent av befolkningen. De øvrige 8 prosent tilhører 55 etniske folkegrupper. Det høres kanskje lite ut – men det er faktisk snakk om over 100 millioner, og noen av disse folkegruppene er større en den samlede norske befolkning! Provinsen Yunnan er det området i Kina hvor flest etniske folkegrupper har sin tilhørighet, og vi var så heldige å få besøke en landsby til Miao-folket. Det eneste vi visste om dem på forhånd var at de har noen utrolig gode kor. På Sunmøre sier man at «når fire mannfolk møtes på en ferge, så har man en kvartett». I Miao-folkets land kan vi si at «når 8 av dem møtes ute på en åker, så har vi en oktett». De er alle bønder – og etter lange arbeidsdager møtes de til korøvelser. Det har de gjort i 200 år – helt siden engelske misjonærer kom og lærte dem firstemmig korsang. Dette har de gjort til sin egen kultur. Og de synger med utrolig presisjon og klang, både vestlig klassisk repertoar og sine egne tradisjonelle sanger. Etter to timers kjøring fra Kunming og opp til fjellandsbyen deres, fikk vi selv erfare at ryktet om dem ikke var overdrevet.

Det er 50 bosettinger i landsbyen hvor dette kirkekoret hører til. Det betyr ca 200 innbyggere, kanskje noen flere. 45 av dem var med i koret denne dagen. Et landsens bygdekor som også har fremført Händels Messias, og som har fremført Mendehlsons Salme 42 sammen med dansk stjernesopran på Nordica i Kunming (2008)! Vi har fått med oss en DVD fra den konserten – og gleder oss til å se og lytte til den sammen med noen av dere ved tid og leilighet.

Nå er vi godt tilbake i Hong Kong. I morges registrerte vi at gradestokken krøp under 20-tallet for første gang siden vi kom hit i slutten av august. Den har riktignok beveget seg oppover i løpet av dagen. Men et overraskende og heftig regnvær de siste par dagene tyder på at et væromslag er på gang. Men vi skal absolutt ikke klage. Det gode med tiden fremover er at den varme og fuktige luften avtar – og det blir bedre temperatur til de litt lengre vandreturene i området her. Det er nemlig rike turmuligheter i og rundt Hong Kong. Både på fastlandet og på øyene. Men mer om det en annen gang.

God hilsen fra Estrid og Sindre

GUDSTJENESTELIV PÅ TAO FONG SHAN

Gudstjenestens pulsslag banker gjennom hele uken på Tao Fong Shan. Det er daglige morgen-, middags- og kveldsbønner som holdes i Christ Temple og i den lille krypten under kirken. Estrid og jeg er ansvarlig for noen av dem. Fredag morgen er det nattverdgudstjeneste kl. 07.00.
Menigheten kommer stille inn i kirken og finner sine plasser. Den amerikanske presten John LeMond, som har tjenestegjort på Taiwan og her i Hong Kong hele sitt voksne liv, sitter på sin plass fremme i kirken i god tid før gudstjenesten begynner.

John leder hele gudstjenesten sittende i lotusstilling. Både Estrid og jeg hører til dem som ikke helt mestrer denne stillingen der nede på gulvet, selv om det er gode sitteputer til alle. Vi har plassert oss på stoler litt lenger bak.

 



John har alt han trenger til gudstjenesten rundt seg. Liturgiheftet, brød og vin til nattverden, røkelsespinner som tennes et sted i liturgien. Han har også plukket med seg noen blomster fra bourganville-busken utenfor kirken. Disse sprer han rundt seg på et sted i nattverdliturgien, hvor takken til Gud for skaperverkets gaver uttrykkes. Etter tekstlesningene er det 20 minnutters stillhet. Først tenkte vi nok at det var lenge! Men det kjennes faktisk godt. Så kan hver og en meditere, tenke på sine kjære, be en bønn eller to, eller rett og slett bare la tankene fare. Når nattverden er innstiftet, sendes brød og vin rundt. Vi gir det til den ved siden av oss. Og er det noen som ikke ønsker å ta imot nattverden, kan de bare sende det videre.

Etter gudstjenesten er det felles frokost i Pilgrim's hall, spisesalen på Tao Fong Shan. God opplevelse det også.

Det er mange frivillige i sving på gudstjenestene her. Det er stort sett bare presten som er ansatt og betalt av menigheten. Alle de andre er frivillige. Her ser dere et bilde fra den kinesiske gudstjenesten på Tao Fong Shan, søndag kl. 10.30, med tre frivillige musikere. Den ene av dem (han med prestekjolen) holdt også preken denne søndagen (på engelsk, med kinesisk tolk!)

 

 







 

Søndag kveld (14 okt) innførte vi Skaperverkets dag her på Tao Fong Shan. Estrid og jeg hadde ansvar for den engelske gudstjenesten med tema "Creation Day Worship". Vi benyttet matreiale fra Skaperverkets dag i Norge, og utviklet blant annet "Forbønn i fire himmelretninger" med utgangspunkt i Hong Kong. Her er Afrika ikke Sør, men Vest sammen med Europa!



Det er mandag ettermiddag (15. okt) og i morgen tidlig tar Estrid og jeg fly til Kunming i Kina (mainland). Vi skal besøke TCG Nordica, et spennende kultursenter med mange samarbeidspartnere i Norden. Areopagos har også samarbeid med dem - og vi skal blant annet undersøke muligheten for å få musiker(e) fra Kunming med på et musikkverksted som vi planlegger her i Hong Kong i februar/mars neste år. Det kommer sikkert noe fra vår tur til innlandskina på bloggen senere.

 

God hilsen fra Estrid og Sindre - alltid klar for nye utflukter!

MÅNEFESTIVAL

Det er tirsdag kveld, og avslutningen på fire gode fridager. Månefestivalen, som feires ved fullmåne på denne tid hver høst, er en av de helt store begivenhetene i Kina. Vi merket det i butikkene mange dager før selve fullmånedagen søndag 30.10. Folk sto i kø for å kjøpe den helt spesielle månekaken. Den er selvfølgelig rund som månen, men innholdet kan variere ganske mye. Vi ble invitert av to av studentene fra innlandskina, som vi etterhvert er blitt godt kjent med, til å være med på å lage månekaker. Det ble en livlig aften på det teologiske fakultetet like ved her hvor vi bor.

Jiang Yuyang(t.v) og Dong Shan viser stolt frem noe av det de har laget. Vi bidro også - rullet deig i mel og sukker - og det ble månekaker i alle slags farger. Her ser dere resultatet av vår gruppes bidrag:

 

Dette er de såkalte ismånekakene. De skal stå en god stund i kjøleskapet før de smaker som de skal. Heldigvis ble det også dekket opp med de helt riktige månekakene, skikkelige kaloribomber med  lotusfrø, egg, sukker, nøtter og mye annet godt inni. Månekaker og deilig frukt. Det er servert!:

 

 

 



Månefestivalen er en stor fellesskapsfeiring. Det er knyttet mange myter og historier til hva som er festens opprinnelse og særpreg. Men det er ikke så viktig for folk flest. De er opptatt av at dette har vært tradisjon i flere hundre år - og det er en fantastisk anledning til å samles, både i familie og vennekrets.

Også på gudstjenester blir månefestivalen markert. På den kinsesiske gudstjenesten søndag formiddag på Tao Fong Shan var det stor felles bespisning etter gudstjenesten - og utenfor hang de karakteristiske papirlyktene. Det var festet strimler under dem hvor det er skrevet gåter som folk kan gjette - og så går man fra lykt til lykt og løser gåter - og den som kan svare får gjerne en premie.

Festivalen skjer også i det offentlige rom, i byens mange parker - med sang og musikk, dans, turnere, tryllekunstnere og all annen slags underholdning. Heldigvis kunne vi se månen på selve månekvelden. Her er vi midt i mylderet i en park i bydelen Shatin hvor vi bor - 15 minutters gange ned fra fjellet. Godt at også kveldens hovedattraksjon viste seg fram høyt der oppe på himmelen:

 

Og selvsagt er det også en masse drager å se på månefestivalen. Kineserne elsker drager i alle slags fasonger, og en av de store begivenhetene er når en kjempedrage, med en masse tent røkelse på, bæres i prosesjon gjennom Hong Kong sentrum. Det fikk vi ikke med oss - men så slapp vi da også den enorme trengselen, hvor tusener av mennesker pakket seg sammen og ventet i timesvis på at drageprosesjonen skulle starte. Her er en liten variant som vi fikk med oss - en flott dragelykt, som vakte stor beundring nede i parken i Shatin.

 

 

I går var det ikke bare månefestival, men også kinesisk nasjonaldag. Vi var på utflukt til øya Lantau det meste av dagen. Vi tok ferge fra øya i titiden om kvelden. Det var en masse båter på sjøen for å beskue nasjonaldagens fyrverkeri. Vi viste ikke der ute på sjøen at noe tragisk hadde skjedd like i nærheten. Først da vi kom i land og var på vei hjem med undergrunnsbanen, kunne vi se på togets TV-skjermer at mennesker ble hjulpet opp fra sjøen og opp i båter. Vi forstår at det også har vært på nyhetene både i Norge og Danmark - at en ferge som gikk i rute mellom Hong Kong Island og Lamma Island kjørte inn i en båt full av mennesker som var ute på vannet for å se fyrverkeriet. Mer enn 30 er drept og mange såret. Hele Hong Kong er preget av dette nå, og vil nok være det i lang tid.

Vi har det godt og tenker på dere, kjære familie og venner!
God tirsdagskvelds hilsen fra Estrid og Sindre