TIL KUNMING, KINA, 16-23. oktober 2012

Hong Kong er også Kina – i alle fall nesten. Da Kina overtok Hong Kong i 1997 etter at England hadde stått for styret her i 155 år, skjedde det under parolen: «One Country, two systems».  Vi trengte ikke visa for å komme inn i Hong Kong. Visa til det som folk i Hong Kong kaller «Mainland China» må utlendinger søke fra sitt hjemland, i alle fall gjelder det skandinaver. Men i og med at vi har arbeidstillatelse her og har fått ”Hong Kong Identity Card”, kunne vi søke i Hong Kong. Visa ble innvilget, og det ble nøye sjekket, både ut fra Hong Kong og inn i Mainland Kina.

Etter to timers behagelig flytur med Dragon Air landet vi i Kunming, hovedstaden i Yunnanprovinsen i det sørvestlige Kina, som mot Sør grenser til Myanmar (Burma) og Laos. At det ikke bare er det politiske systemet som er forskjellig i Hong Kong og Kina for øvrig fikk vi fort erfare på gatevandring i Kunming. Her skal en ikke tro at markerte fotgjengeroverganger respekteres. Regelen er klar: Den sterkestes rett gjelder. Ingen kjøretøyer stopper for fotgjengere, ikke en gang for små barn eller gamle som er dårlig til bens. Det er bare å vente på de små lukene i millionbyens travle trafikk, og så komme seg over som best en kan. Den eneste sikkerhet en har er at dersom en bil kjører ned en fotgjenger, så må bilisten betale alle utgifter til eventuelt sykehus eller begravelse! Så derfor stopper de, i alle fall i siste liten, når noen av oss trenger oss litt for fort fram i trafikken.

Hensikten med vår reise var først og fremst å besøke TCG Nordica, et kultursenter som blant annet har støtte fra Sverige og fra vår organisasjon, Areopagos.

 

TCG Nordica started sin virksomhet i en nedlagt fabrikk i år 2000. En svensk og en kinesisk kulturarbeider, Anna Mellergård og Wu Yuerong, bar på en felles drøm om å etablere et sted for utveksling og for å skape større forståelse mellom kinesisk og nordisk kunst og kultur.

Nordica ble ganske snart et av Kunmings mest populære kunstgallerier. Mange skandinaviske og kinesiske billedkunstnere har hatt utstillinger her. Det holdes konserter, ofte med musikere fra Skandinavia sammen med kinesiske musikere. Nordica er også et sted for diverse typer seminarer, foredragskvelder osv. Stedets kafé er åpen hele dagen – og er blitt et treffsted både for kunstnere, studenter og mange andre. Her serveres både skandinaviske og kinesiske retter. En kveld i uken arrangeres «English Corner». Her møtes vanligvis mellom 50 og 100 unge kinesere og skandinaver som ønsker å snakke engelsk og få nye venner.

 
Hver torsdag formiddag samles unge musikere, dansere og andre kunstnere til «Fellowship» - Chinese Christian Artist Ministry (CCAM). Det var en god opplevelse å være sammen med dem. Første del av samlingen var rett og slett bibelstudium. De leste avsnitt fra Bergprekenen og samtalte om sin forståelse av teksten og var også ganske åpne i forhold til sin egen tro.

Etter bibelstudiet beveget vi oss ned på Nordicas store scene. Det var tid for å hente frem instrumentene og spille for hverandre, både alene og i mindre grupper. Også danserne fortalte om noen av sine prosjekter og ga oss noen eksempler ved å danse til noe av musikken.
Denne delen av programmet var særlig interessant for oss. I overgangen februar/mars 2013 skal vi arrangere en «Global Asian Church Music Workshop» på Tao Fong Shan. Da kommer våre venner, verdensmusikerne Betty og Peter Arendt, fra Danmark. Og vi skulle undersøke muligheten for å få med noen musikere fra Kunming. De har der i større grad ivaretatt tradisjonell kinesisk musikk og instrumenter enn Hong Kong, som jo også musikalsk sett har vært under mye mer vestlig innflytelse. En annen hensikt er å styrke forbindelsen mellom TGC Nordica og Tao Fong Shan på mer permanent basis.

Sindre kunne ikke dy seg for å ta trompeten og spille sammen med de tre som er innvitert til vår workshop på Tao Fong Shan i månedskiftet februar/mars neste år: Amber (piano), Sophia (Erhu – en tostrengs fele), Sun Yumin (pipa – en firestrengs lutt)

Fellesskapet med artistene ble avsluttet med tradisjonell kinesisk (mandarinsk) lunsj rundt det runde bord, med et utall av retter til å forsyne seg av. Mandarinsk mat er mer spicy enn de kantonesiske rettene som serveres i Hong Kong – noe særlig Estrid var begeistret for. Ved dette måltidet trengte hun ikke hente frem den lille saltboksen som hun alltid bærer med seg, i tilfellet maten ikke har smak nok.

 

Den største folkegruppen i Kina er Han-folket som utgjør hele 92 prosent av befolkningen. De øvrige 8 prosent tilhører 55 etniske folkegrupper. Det høres kanskje lite ut – men det er faktisk snakk om over 100 millioner, og noen av disse folkegruppene er større en den samlede norske befolkning! Provinsen Yunnan er det området i Kina hvor flest etniske folkegrupper har sin tilhørighet, og vi var så heldige å få besøke en landsby til Miao-folket. Det eneste vi visste om dem på forhånd var at de har noen utrolig gode kor. På Sunmøre sier man at «når fire mannfolk møtes på en ferge, så har man en kvartett». I Miao-folkets land kan vi si at «når 8 av dem møtes ute på en åker, så har vi en oktett». De er alle bønder – og etter lange arbeidsdager møtes de til korøvelser. Det har de gjort i 200 år – helt siden engelske misjonærer kom og lærte dem firstemmig korsang. Dette har de gjort til sin egen kultur. Og de synger med utrolig presisjon og klang, både vestlig klassisk repertoar og sine egne tradisjonelle sanger. Etter to timers kjøring fra Kunming og opp til fjellandsbyen deres, fikk vi selv erfare at ryktet om dem ikke var overdrevet.

Det er 50 bosettinger i landsbyen hvor dette kirkekoret hører til. Det betyr ca 200 innbyggere, kanskje noen flere. 45 av dem var med i koret denne dagen. Et landsens bygdekor som også har fremført Händels Messias, og som har fremført Mendehlsons Salme 42 sammen med dansk stjernesopran på Nordica i Kunming (2008)! Vi har fått med oss en DVD fra den konserten – og gleder oss til å se og lytte til den sammen med noen av dere ved tid og leilighet.

Nå er vi godt tilbake i Hong Kong. I morges registrerte vi at gradestokken krøp under 20-tallet for første gang siden vi kom hit i slutten av august. Den har riktignok beveget seg oppover i løpet av dagen. Men et overraskende og heftig regnvær de siste par dagene tyder på at et væromslag er på gang. Men vi skal absolutt ikke klage. Det gode med tiden fremover er at den varme og fuktige luften avtar – og det blir bedre temperatur til de litt lengre vandreturene i området her. Det er nemlig rike turmuligheter i og rundt Hong Kong. Både på fastlandet og på øyene. Men mer om det en annen gang.

God hilsen fra Estrid og Sindre

GUDSTJENESTELIV PÅ TAO FONG SHAN

Gudstjenestens pulsslag banker gjennom hele uken på Tao Fong Shan. Det er daglige morgen-, middags- og kveldsbønner som holdes i Christ Temple og i den lille krypten under kirken. Estrid og jeg er ansvarlig for noen av dem. Fredag morgen er det nattverdgudstjeneste kl. 07.00.
Menigheten kommer stille inn i kirken og finner sine plasser. Den amerikanske presten John LeMond, som har tjenestegjort på Taiwan og her i Hong Kong hele sitt voksne liv, sitter på sin plass fremme i kirken i god tid før gudstjenesten begynner.

John leder hele gudstjenesten sittende i lotusstilling. Både Estrid og jeg hører til dem som ikke helt mestrer denne stillingen der nede på gulvet, selv om det er gode sitteputer til alle. Vi har plassert oss på stoler litt lenger bak.

 



John har alt han trenger til gudstjenesten rundt seg. Liturgiheftet, brød og vin til nattverden, røkelsespinner som tennes et sted i liturgien. Han har også plukket med seg noen blomster fra bourganville-busken utenfor kirken. Disse sprer han rundt seg på et sted i nattverdliturgien, hvor takken til Gud for skaperverkets gaver uttrykkes. Etter tekstlesningene er det 20 minnutters stillhet. Først tenkte vi nok at det var lenge! Men det kjennes faktisk godt. Så kan hver og en meditere, tenke på sine kjære, be en bønn eller to, eller rett og slett bare la tankene fare. Når nattverden er innstiftet, sendes brød og vin rundt. Vi gir det til den ved siden av oss. Og er det noen som ikke ønsker å ta imot nattverden, kan de bare sende det videre.

Etter gudstjenesten er det felles frokost i Pilgrim's hall, spisesalen på Tao Fong Shan. God opplevelse det også.

Det er mange frivillige i sving på gudstjenestene her. Det er stort sett bare presten som er ansatt og betalt av menigheten. Alle de andre er frivillige. Her ser dere et bilde fra den kinesiske gudstjenesten på Tao Fong Shan, søndag kl. 10.30, med tre frivillige musikere. Den ene av dem (han med prestekjolen) holdt også preken denne søndagen (på engelsk, med kinesisk tolk!)

 

 







 

Søndag kveld (14 okt) innførte vi Skaperverkets dag her på Tao Fong Shan. Estrid og jeg hadde ansvar for den engelske gudstjenesten med tema "Creation Day Worship". Vi benyttet matreiale fra Skaperverkets dag i Norge, og utviklet blant annet "Forbønn i fire himmelretninger" med utgangspunkt i Hong Kong. Her er Afrika ikke Sør, men Vest sammen med Europa!



Det er mandag ettermiddag (15. okt) og i morgen tidlig tar Estrid og jeg fly til Kunming i Kina (mainland). Vi skal besøke TCG Nordica, et spennende kultursenter med mange samarbeidspartnere i Norden. Areopagos har også samarbeid med dem - og vi skal blant annet undersøke muligheten for å få musiker(e) fra Kunming med på et musikkverksted som vi planlegger her i Hong Kong i februar/mars neste år. Det kommer sikkert noe fra vår tur til innlandskina på bloggen senere.

 

God hilsen fra Estrid og Sindre - alltid klar for nye utflukter!

MÅNEFESTIVAL

Det er tirsdag kveld, og avslutningen på fire gode fridager. Månefestivalen, som feires ved fullmåne på denne tid hver høst, er en av de helt store begivenhetene i Kina. Vi merket det i butikkene mange dager før selve fullmånedagen søndag 30.10. Folk sto i kø for å kjøpe den helt spesielle månekaken. Den er selvfølgelig rund som månen, men innholdet kan variere ganske mye. Vi ble invitert av to av studentene fra innlandskina, som vi etterhvert er blitt godt kjent med, til å være med på å lage månekaker. Det ble en livlig aften på det teologiske fakultetet like ved her hvor vi bor.

Jiang Yuyang(t.v) og Dong Shan viser stolt frem noe av det de har laget. Vi bidro også - rullet deig i mel og sukker - og det ble månekaker i alle slags farger. Her ser dere resultatet av vår gruppes bidrag:

 

Dette er de såkalte ismånekakene. De skal stå en god stund i kjøleskapet før de smaker som de skal. Heldigvis ble det også dekket opp med de helt riktige månekakene, skikkelige kaloribomber med  lotusfrø, egg, sukker, nøtter og mye annet godt inni. Månekaker og deilig frukt. Det er servert!:

 

 

 



Månefestivalen er en stor fellesskapsfeiring. Det er knyttet mange myter og historier til hva som er festens opprinnelse og særpreg. Men det er ikke så viktig for folk flest. De er opptatt av at dette har vært tradisjon i flere hundre år - og det er en fantastisk anledning til å samles, både i familie og vennekrets.

Også på gudstjenester blir månefestivalen markert. På den kinsesiske gudstjenesten søndag formiddag på Tao Fong Shan var det stor felles bespisning etter gudstjenesten - og utenfor hang de karakteristiske papirlyktene. Det var festet strimler under dem hvor det er skrevet gåter som folk kan gjette - og så går man fra lykt til lykt og løser gåter - og den som kan svare får gjerne en premie.

Festivalen skjer også i det offentlige rom, i byens mange parker - med sang og musikk, dans, turnere, tryllekunstnere og all annen slags underholdning. Heldigvis kunne vi se månen på selve månekvelden. Her er vi midt i mylderet i en park i bydelen Shatin hvor vi bor - 15 minutters gange ned fra fjellet. Godt at også kveldens hovedattraksjon viste seg fram høyt der oppe på himmelen:

 

Og selvsagt er det også en masse drager å se på månefestivalen. Kineserne elsker drager i alle slags fasonger, og en av de store begivenhetene er når en kjempedrage, med en masse tent røkelse på, bæres i prosesjon gjennom Hong Kong sentrum. Det fikk vi ikke med oss - men så slapp vi da også den enorme trengselen, hvor tusener av mennesker pakket seg sammen og ventet i timesvis på at drageprosesjonen skulle starte. Her er en liten variant som vi fikk med oss - en flott dragelykt, som vakte stor beundring nede i parken i Shatin.

 

 

I går var det ikke bare månefestival, men også kinesisk nasjonaldag. Vi var på utflukt til øya Lantau det meste av dagen. Vi tok ferge fra øya i titiden om kvelden. Det var en masse båter på sjøen for å beskue nasjonaldagens fyrverkeri. Vi viste ikke der ute på sjøen at noe tragisk hadde skjedd like i nærheten. Først da vi kom i land og var på vei hjem med undergrunnsbanen, kunne vi se på togets TV-skjermer at mennesker ble hjulpet opp fra sjøen og opp i båter. Vi forstår at det også har vært på nyhetene både i Norge og Danmark - at en ferge som gikk i rute mellom Hong Kong Island og Lamma Island kjørte inn i en båt full av mennesker som var ute på vannet for å se fyrverkeriet. Mer enn 30 er drept og mange såret. Hele Hong Kong er preget av dette nå, og vil nok være det i lang tid.

Vi har det godt og tenker på dere, kjære familie og venner!
God tirsdagskvelds hilsen fra Estrid og Sindre

Lørdagsutflukt til Stanley

LØRDAGSUTFLUKT TIL STANLEY
Det er et fantastisk kollektivtilbud i Hong Kong, både med tog, metro, buss (fra minibusser til toetasjes) og ferger. Alle har felles billettsystem. Det er bare å ha nok penger på Octopus-kortet (reisekortet), så kommer du lett rundt overalt. Stanser du opp en liten stund på et hjørne og lurer på veien til buss eller metrostasjon, tar det aldri lang tid før noen kommer og tilbyr sin hjelp.

Fra her hvor vi bor (Tao Fong Shan) tar det 15-20 minutter å gå ned til nærmeste togstasjon. Selv om vi skal skifte fra tog til metro tre ganger før vi er fremme på Central station på Hong Kong Island, skal vi bare registre reisekortet en gang inn og en gang ut av siste stasjon. Og togene kommer hele tiden, så det er minimalt med ventetid. Men det kan være ganske tettpakket med folk - og sitteplass er umulig å oppdrive, til og med en lørdag morgen.

.

Den lille byen Stanley ligger 15 km fra Hong Kong sentrum, på sør-østsiden av øyen. Det er vakkert her, bølgende grønt landskap og flotte strender. Ikke rart dette var et av de mest populære stedene å slå seg ned da engelskmennene i 1841 tok kontroll over Hong Kong og områdene omkring. På bussturen ut til Stanley passerer vi to av Hong Kongs mest benyttede badestrender, og mange av våre lokale medpassasjerer skal akkurat til en av disse i dag. Stanley er berømt for sitt marked. Her kan en få alt mulig, og det er rett og slett hyggelig å rusle rundt i trange smaug og gater. Det går ikke lang tid før Sindre finner noe å kjøpe:

 

 

Musikalske silkeslips til Sindre og silkekimono til Estrid - god kinesisk kvalitet!

 

 

Det er fint å gå langs veien i sjøkanten. Vi har skimtet en strand ikke for langt unna. Den står ikke avmerket som badestrand. Kanskje fordi gangveien som fører dit ut ser helt ny ut? Vi lar oss igjen og igjen imponere over flotte gangveier og vakre parkanlegg både i sentrum av Hong Kong og i de mer fjerne områdene av byen. Strandpromenaden ut fra Stanley havn er absolutt en av de aller fineste.

 

Etter 20 minutters lett gange er vi framme ved stranden. Vår medvandrer, den danske sogneprest Poul Erik Knudsen fra Lemvig, som er på tre måneders studiepermisjon på Tao Fong Shan, er den første til å få på seg badebuksen og skue ut over det innbydende klare vannet.

 

Det tar ikke lang tid før alle kommer seg ut i. Og her er det ingen grunn til å komme seg opp av vannet igjen altfor snart. Vi er svette etter å ha vandret hit ut i over 30 graders varme. Deilig å bli avkjølt i 25-26 graders varme i sjøen. Det var ikke mulig å få alle tre med på bildet. Estrid ofret seg og lot guttene få posere alene:

 

Tenk å ha en deilig liten strand helt for oss selv, i Hong Kong hvor det vrimler av mennesker overalt.
På bussen hjem smiler vi litt når vi ser det myldrende livet på de andre offentlige strendene. Privat strand i Hong Kong! Nå kan vi skryte av det også.

Varm hilsen fra Estrid og Sindre.

PS! Det er den fineste tiden på året i Hong Kong nå - oktober og november er de beste månedene med hensyn til sol og varme. Også desember kan være veldig bra. I januar og februar blir det kjøligere - men så blir det varmere igjen i mars og april, men på slutten av april og utover i mai kommer det etterhvert en del regn som øker luftfuktighetene ganske betraktelig.
Er det noen der hjemme i Norge og Danmark som kan tenke seg en Hong Kong tur i løpet av året? Tao Fong Shan har et veldig fint gjestehus - billig overnatting (ca 350 norske kroner pr. natt for et tomannsrom), rimelige måltider - i naturskjønne omgivelser på dette fjellet ovenfor byens larm. Og vi gir gjerne veiledning om hvordan komme seg rundt i Hong Kong, og guider også om nødvendig. Si fra hvis vi skal hjelpe dere med å bestille overnatting her.

 

Studenter fra Kina og lotusblomstens symbolikk

Mandag 17. september 2012

BESØK AV STUDENTER FRA KINA (Mainland)

Hvert år er noen studenter fra forskjellige universiteter i Kina gjestestudenter på Det lutherske teologiske fakultetet som liggger like ved Tao Fong Shan. Teologi er ingen godkjent universitetsdisiplin i Kina (Mainland). Så dette er gjerne studenter som studerer filosofi eller forskjellige andre humanistiske fag. De har ikke nødvendigvis en menighetstilknytning, men en ren akadmisk interesse for å fordype seg i teologiske emner. De er invitert til å være på fire måneders studieopphold her av "Institute of Sino-Christian Studies" som er en interegrert del av virksomhet på Tao Fong Shan. Her samarbeider man med flere universiteter i Kina (Beijing, Shanghai osv) med fokus på utvikling av "teologi på kinesisk" (kontekstuelisering) og dialog med kinesiske akademikere.

De fire unge studentene hadde sist uke første "temakveld" hjemme hos oss. En av våre oppgaver er å
ha kontakt med dem for å samtale om ulike sider ved livet i Kina og ellers i verden. De trenger også språklig oppfølging - så derfor er samtale på engelsk i uformelle omgivelser i seg selv en god ting. De har også bedt Estrid om å følge dette videre opp med noen timer engelskundervisning. En av dem har også begynt å lese akademisk litteratur på tysk, så nå er Estrid også engasjert som privat tysklærer.

LOTUSBLOMSTEN - viktig symbol på Tao Fong Shan

Planten lever dypt i gjørmen av en dam, strekker seg opp mot lyset , utfolder seg med blader og flotte blomster, når den når opp til overflaten – flere farger, rød, rosa, blå, hvit o.a. Den produserer  frukter, som kan spises,  og befinner seg best ved god varme (20-30 gr)

Lotusblomsten har en enestående og sterk symbolikk i mange religioner.

Lotusblomsten er nasjonalblomsten i Vietnam og India. Men den har med sin åndelige symbolikk en betydning i mange kulturer og religioner:
* Egypt:  (legender, innskrift på kunst, i hieroglyffer o.a) en stor lotus reiser seg fra kaos i vannet og får solen til å stige opp på den første skapelsesdag
* Hinduisme og buddhisme: lotusblomsten er et symbol på oppvåkning og religiøs søken i livet. Den lukkede blomst er som et menneskes hjerte. Den vil kun blomstre/åpne seg, når den berøres av Buddhas dyder.
* I kristendommen /katolisismen har den hvite lotusblomst blitt et symbol på Jomfru Marias renhet
* Man har også brukt blomsten som bryllupspresang, - som et ønske for et fruktbart ekteskap (en blomst som både blomstrer og bærer frukt).
* Lotusblomst-tatovering  har i nyere tid fått en betydning. Tatoveringen blir et symbol på kampen for et verdig liv – ut av mørket, opp i lyset, etter å ha kommet seg ut av en hard tid eller periode i livet.

Her på Tao Fong Shan ser vi Lotusblomsten som symbol flere steder. Bildet ovenfor er fra det lille kapellet under Christ Temple (Tao Fong Shans kirke) som ble bygget på begynnelsen av 30-tallet. Her ser dere lutusblomsten sammen med korset på vinduets glassmosaikk. Kapellet har rett og slett fått navnet Lotuskrypten.  Ifølge stifteren av Tao Fong Shan, Karl Ludvig Reichelt, ga navnets seg selv, slik han skriver et sted: "Da våre (buddistiske) munkevenner kom inn der første gang, utbrøt de: Dette er stedet hvor lotusblomsten åpnes!" - dvs. hvor menneskesinnet åpner seg for det hellige."Det er flere grunner til at Reichelt valgte lotusblomsten som symbol.
Lutusblomstsymbolet finnes på det som heter den ”The Nestorian Tablet” – den nestorianske tavle, en limstenstavle som ble funnet i det gamle Kina, og som viser at kristendommen faktisk har hatt rotfeste i Kina på 800-tallet. Tavlen beskriver kristne småsamfunn i flere byer i det nordlige Kina under Tang-dynastiet. Den har ulike syrisk-kristne tekster. Den ble borte ca 845, men funnet igjen i 1625.

Øverst på tavlen finnes det et kors. Tekst med ordet GUD refererer til 1 Mosebok, KORSET til dåpen.
Også lotusblomsten finnes som symbol på denne tavlen. Så for Reichelt var det naturlig å tenke at korset – symbolet for Jesus Kristus – kunne plantes  i lotusblomsten, som et symbol på religiøs søken.  Slik ville han uttrykke nødvendigheten av at kristendommen måtte nedfelles i den lokale kontekst og kultur. Det handlet altså om respekt for kinesisk religion og kultur - og ikke slik som noen har misforstått: at korset i lotusblomsten symboliserer kristendommens undertrykking av den lokale kultur.

Hver søndag holdes det to gudstjenester i Christ Temple, kinesisk gudstjeneste om formiddagen, og engelsl gudstjeneste om kvelden. Prosesjonskorset med lotusblomsten benyttes på dem begge:

 

 

Ellers er lotuskorset synlig også på alteret:

 

 

 

På den vakre døpefonten utfolder lotusblomsten seg i full blomstring. Her er også det kinesiske kontekstuelle særpreg uttrykt ved moddelen av en buddistisk pagode som blir løftet av når døpefonten skal benyttes.

 

Det ble vist ganske mye lærestoff denne gangen. Vi er, som dere forstår, i en veldig spennende læreprosess disse første ukene på Tao Fong Shan - og vi vil gjerne dele litt av dette med dere. Men vi lover å fortelle mer også om våre hverdagslige sysler og opplevelser. Så det er bare å følge med...

God mandags morgen hilsen fra Estrid og Sindre

LØRDAG 8. sept 2012
FELLES KONTOR!

I Kirkerådet hadde vi hvert vårt kontor i hver vår etasje. Her er vi tettere på hverandre. "Sett deg lenger inn på stolen", sier Estrid. "Ellers får jeg ikke plass." Kontorplassen vår på Tao Fong Shan er grei nok, så lenge vi klarer å snu oss i takt... På slutten av den andre uken i Hong Kong begynner vi å komme inn i arbeidsoppgavene våre - og vi gleder oss til fortsettelsen.

 

PÅ UTFLUKT MED STABEN

I går, fredag 7. sep, var vi på årets Picnic Day med hele staben på Tao Fong Shan. Picnic med paraplyer! Her ser dere Grace, en av våre nærmeste medarbeidere, sammen med sin mor på kaien i Sai Kung, en halv times busstur fra Hong Kong. Vi er klar for å stige ombord i en båt som skal ta oss ut til en av de mindre øyene i området her.

Hong Kong er langt mer enn en travel by med skyskrapere tett i tett. Vi har latt imponere over alle parker og små grøntområder inne i selve byen. Og på denne turen fikk vi en opplevelse av alle de rike turmulighetene som finnes i storbyens nære omegn, både når det gjelder øyhopping og vandreturer.

 

I Sai Kung ligger fiskerestaurantene på rekke og rad langs hele kaien. Her tilbys alt av fisk, kreps, krabber, blekksput, muslinger mv. Et fantastisk sammensatt måltid var tilberedt for oss. Vi forsøker så godt vi kan å spise både fisk og grønnsaker med spisepinner, og får kyndig veiledning av våre kollegaer. Men når de ser hvordan vi strever, kommer gjerne en kelner helt diskret og tilbyr oss en skje eller gaffel.

 

 

 

Etter lunsj gikk vi ca en time gjennom et utrolig grønt og frodig landskap ut til kysten, til et område med spesielle geologiske formasjoner. Hong Kong er oppstått i et område med vulkansk virksomhet, noe vi fikk god anledning til å studere langs vandringen på stranden. Her ser dere oss sammen med våre sjefer (Daniel, Abraham og Jacob), lederne av de tre enhetene som virksomheten på Tao Fong Shan er inndelt i.

Etter turen kunne vi vri T-skjortene våre. Et par timers rask gange i 32 grader C og luftfuktighet på 88 % er ikke akkurat slikt vi er vant med. Men med vannflasken parat hele veien gikk det bedre enn forventet. 

 

 



Vi gleder oss til neste gang vi skal besøke en fiskerestaurant - men kan trøste alle som ikke er fan av disse havets delikatesser, med at det er utrolig mye annet godt å spise. Men ris, det kommer man ikke utenom!

 

GOD HELG!
Hilsen Estrid og Sindre

Tao Fong Shan, lørdag 1 september 2012.

Like før avreise fra Norge fikk vi med oss Kon Tiki filmen. Flott film som ga en levende fremstilling av hvilket enormt vågestykke Tor Heyerdahl og hans menn ga seg ut på. Her på Tao Fong Shan har vi blitt minnet om et minst like så stort vågestykke. Skjønt Karl Ludvig Reichelt ville vel argumentere sterkt mot påstander om at det var eventyrlyst eller sansen for ekstremsport som var drivkraften i hans liv og virksomhet. Han hadde rett og slett et kall fra Gud da han reiste som misjonær fra Norge i 1903 for å virke i en liten landsby i Hunanpovinsen i Kina. Men han må også ha vært litt av en eventyrer. Han ble tidlig interessert i buddistisk munkeliv og begynte å studere kinesiske religioner. Han brukte etterhvert mye av sin tid på reiser, hvor han besøkte en rekke buddistiske klostre og kom også i god kontakt med Taoist prester.

I 1923 begynte han sammen med sin unge assistent, Notto Norman Thelle, et misjonsarbeid i Nanjing - en virksomhet sterkt preget av respekt for og dialog med buddister og taoister. Da det på slutten av 20-tallet brøt ut borgerkrig i Kina, ble det umulig å fortsette arbeidet i Nanjing. De var nødt til å flykte derfra, og fortsatte en tid misjonsarbeidet i Shanghai. Etterhvert åpnet det seg en helt enestående mulighet i Hong Kong. Reichelt fikk kjøpt et helt fjell til en ganske lav pris og begynte etter hvert å realisere visjonen om å bygge opp et senter hvor alle bygninger skulle være i klassisk kinesisk stil. Her skulle munker og andre kinesiske pilegrimer kunne kjenne seg hjemme fra første stund. Reichelt gikk i kompaniskap med den danske arkitekten, Johannes Prip-Møller om utbyggingen av Tao Fong Shan ("Kristusvindens fjell").

Kirken på bildet ovenfor, kalt "Christ Temple", stod ferdig i 1934. Her møtte vi de lokale medarbeidere vi skal arbeide sammen med frem til juni neste år, til morgenandakt allerede på tirsdag morgen, vår første arbeidsdag på dette helt spesielle fjellet. Bildet er tatt like etter morgenandakten - som dere ser er kirken innhyllet i fuktig morgenluft. Det er varmt - allerede 30 grader C og en luftfuktighet på over 80 % allerede kl 09.00 om morgenen. Men klage over varme eller noe annet på dette sted - det ville rett og slett være pinlig, med tanke på hva Reichelt og kompani måtte tåle, uten aircondition og andre moderne bekvemmeligheter.

Hva har vi så gjort den første uken i Hong Kong? Jo, vi har jobbet som turister! Estrid protesterer og sier at vi også har gjort annet - etablert kontor, hilst på medarbeidere, satt oss inn i arbeidsrutiner, samt rundvasket huset vårt som har stått tomt (i fuktig luft!) i tre måneder...
Men turistaktiviteten er viktig nok med tanke på at vi skal jobbe som ad hoc turistguider for skandinaviske og engelsktalende enkeltpersoner og grupper. Derfor har vi besøkt både kjøpesentre, templer, kinesiske hager og ikke minst "The Peak!" - toppen som kan nås med en Hong Kong versjon av den bergenske Fløybanen. Her ser dere oss 370 meter over Hong Kong sentrums businessverden.

Glad hilsen (uten hjemlengsel!) fra Estrid og Sindre