I HARRY HOLES FOTSPOR

Fin kveldstur på byen sammen med Estrid og Steffie (Stephanie Dietrich) en kveld i denne uken. Vår gode venn Steffie har undervist på Lutheran Theological Seminar (LTS), som er nærmeste nabo til Tao Fong Shan, de siste par ukene. Hun underviser til daglig på Diakonhjemmet Høyskole i Oslo, men har vært gjesteforeleser her på et diakonikurs som har sterkt støtte fra Norge.

Vi ruslet nedover Nathan Road og havnet etter hvert utenfor Chunking Mansions. Det var her Harry Hole sov ut en langvarig rus på et av de mange pensjonatene som finnes oppover i etasjene på dette legendariske stedet. Ifølge Jo Nesbø ble en kvinnelig konstabel fra Kripos i Norge sendt ens ærend til Hong Kong for å hente Hole hjem til et oppdrag bare sånne typer som han kunne klare. Vårt oppdrag denne kvelden var først og fremst å besøke et av stedets mange ypperlige indiske restauranter.

Det vrimler av små butikker i de nederste etasjene - og folk står i lange køer for å ta en av heisene opp til et av pensjonatene. Det er billig å bo der - på små og trange rom. Men standarden skal ikke være så aller verst, sies det. 

Vi unngikk heisen og valgte å gå opp bakveien til vår yndlingsrestaurant på dette stedet, The Delhi Club.

Hvor ofte er det el-kontroll her? Vi vet ikke, men elektrikerne har i alle fall nok ledninger å holde styr på...

Maten er bestilt - og damene koser seg allerede med vin i glasset...

Skal du en tur til Hong Kong, kan vi på det sterkeste anbefale The Delhi Club Restaurant - selv om det ikke finnes noen dokumentasjon på om det var her også Harry Hole spiste.

God lørdagshilsen fra Estrid og Sindre

PÅ VEIEN TIL EMMAUS

Det er langt fra Hong Kong til Emmaus, en liten landsby "seksti stadier fra Jerusalem", ifølge Lukasevangeliets 24. kapittel. Men søndag etter påske foretok hele den engelsktalende menigheten her på Tao Fong Shan en liturgisk vandring til denne lille landsbyen. Fortellingen om de to disiplene som var på vei til Emmaus samme dag som Jesus var stått opp fra de døde, ble levendegjort gjennom hele gudstjenesten.
Vi samlet menigheten et stykke bortenfor kirken. Her fikk vi høre om disse to disiplene som ikke visste at Jesus var stått opp. De gikk der og sørget over at bestevennen deres var død, og kjente ikke igjen den fremmede som kom og gikk sammen med dem på veien.

Mens vi sang en sørafrikansk Emmaus-sang, "Come, go with us, the road is long" (Hamba nathi), vandret vi over mot kirken. Der leste vi videre fra fortellingen, og menighetens prest, John LeMond, holdt en kort preken utfra de ordene som "den fremmede" sa til de to disiplene, etter at de hadde vandret sammen en stund: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro det profetene har sagt!" (Luk 24,25)

Da de nærmet seg den landsbyen de skulle til, lot den fremmede som om han ville dra videre. "Men de ba ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller." (Luk 24,29). Lukas forteller at "da gikk han inn og ble hos dem."

Nå ble kirkedøren til Christ Temple åpnet - og hele menigheten invitert inn til bordet som allerede var dekket.

Vi hadde et godt måltid sammen rundt "Emmaus-bordet" i Christ Temple.

Lukas forteller: "Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen" (Luk 24,30-31).

Brødet og kalken med nattverdvin var plassert midt på bordet. Etter at vi hadde spist en stund sammen, tok John det, leste nattverdens innstiftelsesord - og vi feiret nattverd sammen.

"Brant ikke hjertene i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?", sa de to disiplene til hverandre. Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fortalte de det de hadde opplevd, til Jesu disipler og mange andre av Jesu venner. (Luk 24,32-35)

Til jublende sang, med Sindres trompet i spissen, gikk vi syngende ut av kirken:
"Deg være ære! Herre over dødens makt. Evig skal døden være Kristus underlagt!

Dette er et resultat av vårt lille prosjekt "kreativ liturgi og gudstjeneste" som vi har jobbet sammen med John LeMond om dette året på Tao Fong Shan.
FORTSATT GOD PÅSKETID!

Hilsen Estrid og Sindre

PÅSKEN 2013 I HONG KONG

Påskeværet er ikke like stort samtaleemne her som i Norge. Det er jo flott å ha godt vær og godt skiføre på påskefjellet - noe som ryktene forteller at hele Sør-Norge har opplevd i år. I Hong Kong har vi så vidt sett solen. Påskeuken har vært preget av tåke og kraftig monsunregn - men heldigvis gode temperaturer, over 20 grader (pluss!) hver dag. Vi har hatt besøk av Ingrid, Sebastian og Carina (Sindres datter og barnebarn). De kom seg ut i all slags vær - er jo vokst opp i Stavanger med parolen "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær!"

Også Sebastian og Carina har gjort Hong Kong utendørs på kryss og tvers - men det er jo godt innendørs også - i fellesskap foran PC-en:

Gudstjenestelivet på Tao Fong Shan foregår både inne i kirken vår, Christ Temple - og utendørs.
Langfredag fulgte vi Jesu lidelseshistorie i en korsvandring hvor deler av påskeberetningen ble lest på forskjellige stasjoner.

Her (nedenfor) er vi på den femte stasjonen hvor teksten fra Johannes evangeliet 19,1-3 blir lest:
Pilatus grep nå Jesus og lot ham bli pisket. Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de la en purpurkappe om ham. Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet.

 

Langfredagsvandringen ble avsluttet inne i kirken. Korset ble båret inn - og dekket til med et sort gravklede, mens prest og menighet leste dialogen:
P: Behold, the life-giving cross, on which is placed the salvation of the world.
(Se, det livgivende kors - hvor verdens frelse er å finne.)
C: In our sorrow, let us give thanks for this great mystery.
(La oss i vår sorg, være takknemlige for dette store mysterium.)

Mens det ble slått på Tao Fong Shans gamle kirkeklokke, gikk menigheten i stillhet og ettertanke ut av kirken.

PÅSKEMORGEN møttes vi i kirken igjen, allerede ved daggry, kl. 05.45!
Her hilste vi hverandre med den gamle påskehilsenen:
P: Christ is risen! (Kristus er oppstanden!)
C: Christ is indeed risen! (Kristus er sannelig oppstanden!)
P: O death, where is your victory? (O død, hvor er din seier?)
C: O death, where is your sting? (O død, hvor er din brodd?)
P: Let us sing praises to God. (La oss lovsynge Gud)
C: Let us sing praises to the Lord of Life. (La oss lovprise livets Gud)

Under jublende salmesang ble gravkledet tatt bort fra korset - og hele menigheten gikk i prosesjon ned til Tao Fong Shans store kors. Her feiret vi nattverd og ønsket hverandre Guds fred og velsignet påske!

Sindre avsluttet samlingen nede ved korset ved å spille Deg være ære, Herre over dødens makt på trompeten. Deretter gikk hele menigheten til felles påskefrokost med blant annet Estrids nystekte vafler, dansk blåbærsyltetøy og norsk gjeitost.

Kristus er oppstanden! Han er sannelig oppstanden!

GOD PÅSKETID med livskrefter og håp ønskes dere alle,
fra Estrid og Sindre

LØRDAGSTUR OVER LION ROCK

Fra her hvor vi bor, på Tao Fong Shan, ser vi over på fjellkjeden som ligger mellom denne delen av Hong Kong, New Territories, og området Kowloon og Hong Kong Island på den andre siden. En av Hong Kongs mange flotte vandreruter går oppe på ryggen av denne fjellkjeden som har fått navn etter den høyeste fjellknausen, en knaus som på avstand ligner på en løves ansikt. Estrid var selvsagt først oppe på toppen - men jeg (Sindre) kom ikke så altfor langt bak.

495 meter over havet - ikke så veldig høyt. Men starten på turen vår var ca 50 meter over havet, så vi hadde gått ganske mange skritt på trapper og stier oppover, før vi kunne posere på Lion Rock Peak.

Hurra - selvutløseren på kameraet virket:

Den delen av turen hvor vi går på selve den smale ryggen av fjellet, er absolutt den flotteste. Her kan vi se ned på både New Territories og på den travle bydelen Kowloon, hvor skyskraperne ligger tett i tett.

Herfra går det ganske bratt nedover. Men vi skal også over et par andre høydedrag før det siste stykket helt ned til sivilisasjonen. Heldigvis var det overskyet fra morgenen av i dag, og en god vandretemperatur på ca 20 grader pluss. Men etterhvert som solen fikk tak, vandret nok gradestokken godt over de 25 - så det var godt å komme hjem til en dusj (dansk: brusebad), med etterfølgende kald drink på terrassen...

GOD SØNDAG
Hilsen Estrid og Sindre

Sing a Global Song

Akkurat nå puster vi ut, glade og fornøyde etter at vårt største prosjekt på Tao Fong Shan er avviklet:
Sing a Global Song (27. feb - 3.mars), et sang- og musikkverksted med et variert utvalg av sanger fra Latin-Amerika, Afrika og Europa, men aller mest fra Kina og andre land i Asia.

Det kontekstuelle (stedegne) er synlig for alle som besøker Tao Fong Shan. Alle bygninger er i særpreget kinesisk stil. Kirken ligner på et buddhistisk tempel. I stedets butikk (art shop) selges porselen med bibelske motiver malt i tradisjonell kinesisk stil. Grunnleggeren av dette stedet, pionermisjonæren Karl Ludvig Reichelt, var ikke opptatt av å importere vestlig kultur og kristendom i norsk innpakning, da Tao Fong Shans bygninger ble reist i løpet av 1930-tallet. Også gudstjenestelivet ble på mange måter preget av kinesisk tradisjon og livsfilosofi.

Men hva med musikken? Da vi kom hit i fjor høst, var noe av det første som slo oss at svært lite av sangen og musikken på stedets bønne- og gudstjenesteliv er preget av kinesisk og annen asiatisk musikktradisjon. Her synges for det meste vestlige salmer - og Taizésanger preger de daglige tidebønnene.

Dette ville vi forsøke å gjøre noe med. Vi gjorde avtale med våre gode venner og samarbeidspartnere på mange Syng håp-arrangementer i Norge, det danske musikerekteparet Betty og Peter Arendt. Og vi reiste til Kunming i Kina (se tidligere blogg, fra oktober 2012, om dette besøket)  for å undersøke muligheten for å få med noen musikere derfra. Flere musikere og andre kunstnere der har tilknytning til TCG Nordica, et kultursenter som blant annet har støtte fra Sverige og fra vår organisasjon, Areopagos. I Kunming og mange andre steder i Kina (Mainland) har de  i større grad ivaretatt tradisjonelle kinesiske instrumenter og musikk enn i Hong Kong, som jo også musikalsk sett har vært under mye mer vestlig innflytelse.

I løpet av "Sing a Global Song" opplegget gjennomførte vi tre forskjellige arrangementer. Først et dagsseminar for studenter og lærere ved det teologiske seminaret (Lutheran Theological Seminary) like ved Tao Fong Shan. Deretter er kveldseminar i All Saints Church i bydelen Mongkok (se bildet ovenfor). På hvert av disse var det ca 80 deltakere - både korsangere, sangledere, dirigenter, kirkemusikere og prester.

Det tredje arrangementet var workshop fra fredag kveld til søndag kveld på Tao Fong Shan. Her deltok ca 30 - både fra menigheter i Hong Kong og China (Mainland). Også noen studenter som oppholder seg i Hong Kong, men er hjemmehørende i andre land i Asia, deltok. Slik ble det, sammen med oss skandinaver, en forsamling med bred internasjonal tilhørighet som delte hverandres sang og musikk i løpet av tre intense dager. Vi ga oss god tid til å fordype oss i bakgrunn og bruksområder for de forskjellige innslagene - og det gjorde godt også å lære å bevege seg til noe av musikken. Særlig noe av den asiatiske kirkemusikken (bl.a fra Thailand) fungerer ikke riktig uten at menigheten "danser" med i langsomme og grasiøse rytmiske bevegelser.

Søndag kveld ble det hele avsluttet med "Sing a Global Song"-gudstjeneste i Christ Temple på Tao Fong Shan. Her bidro seminardeltakerne som musikere, forsangere og som medliturger i gudstjenesten forøvrig.
Kirken var fylt til trengsel, og deltagelsen var intens både i de vare kinesiske liturgiske sangene, fredssanger fra Latin-Amerika og Palestina, samt jublende afrikansk utgangssang.

Peter Arendt var aktiv forgrunnsfigur på alle arrangementene, både som sangleder, korinstruktør og musikant - her spiller han på det elektroniske orgelet i Christ Church (Tao Fong Shan)

Betty Arendt fant fort den riktige kontekstuelle sittestillingen - her i lotusstilling synger hun en asiatisk sang med indisk srutiboks som akkompagnement. Både som sangleder og solosanger inspirerte hun deltakerne til å fremføre sanger fra forskjellige land og kontinenter med stor respekt for den originale musikktradisjon og syngemåte.

Amber er pianisten i de musikalske trekløveret fra Kunming. Hun spiller piano i sin hjemlige husmenighet - og innrømmer at de synger alt for mange vestlige salmer. Men nå skal det bli annerledes. Hun er opptatt av å lete frem sang og musikk, også fra egen kinesisk tradisjon, og gjerne også bruke flere av sangene fra andre deler av Asia.

De to andre i trekløveret er Sophia på Erhu (kinesisk enstrengs fiolin) og Sun på pipa (firestrengs intrument som ligner på en lutt). Sun spiller også diverse kinesiske fløyter. Begge har en drøm om i større grad å benytte sine tradisjonelle instrumenter også på gudstjenester i menighetene de tilhører, noe workshopen i Hong Kong har gitt dem fornyet inspirasjon til.

Kunming ligger i provinsen Yunnan i det sør-østlige Kina, som blant annet grenser til Myanmar (Burma) og Vietnam. Dette er et av områdene i Kina hvor flest etniske minoritetsgrupper er hjemmehørende. Det setter sitt preg ikke minst på kultur og musikkliv. Her holder trekløveret fra Kunming et inspirerende foredrag om musikk fra noen av de etniske folkegruppene. De både foreleste, spilte, sang og danset - og ga oss et innblikk i hvordan musikk fra forskjellige folkegrupper og tradisjoner inspirerte deres egen musikkutøvelse.

Roy er fra Kamerun, men har blitt hongkonger. Han er gift og har familie her. I kirken hvor han arbeider, (Kowloon Union Church, Hong Kong) kommer det folk fra mange deler av verden, og de afrikanske trommene tas gjerne fram på gudstjenester og andre arrangementer. Her demonstrerer Roy de grunnleggende rytmer og måter å tromme på. Han la ikke skjul på sin stolthet over musikktradisjonene fra Kamerun og andre deler av Afrika, og han inspirerte deltakerne til både å ta denne musikken i bruk, samtidig som de skulle være stolte av egne musikalske tradisjoner.

Her har dere de musikkansvarlige samlet som en bukett. Dere gjenkjenner de som er presentert ovenfor, samt Estrid og Sindre. Damen helt til venstre er Mabel Wu, musikkprofessor på Lutheran Theological Seminar. Hun er også komponist, salmebokredaktør og engasjert musikalsk leder i en luthersk menighet like nedenfor fjellet her vi bor. Hun er en nøkkelperson med hensyn til å bringe videre inspirasjonen fra "Sing a Global Song"-arrangementene, inn i Hong Kongs gudstjenester og menighetsliv.

Også på Tao Fong Shan trengs det en fornyelse når det gjelder sanger som benyttes på gudstjenester og daglige tidebønner. Som oppfølging av seminaret er vi godt i gang med å planlegge hvordan det kan skje på best mulig måte. Mange av nøkkelpersonene her er i alle fall opptatt av fornyelse - og har gjennom "Sing a Global Song" fått en ny forståelse av at det er viktig å tenke kontekstuelt (vektlegge lokal egenart, lokal forankring, tradisjon og særpreg), også når det gjelder de musikalske uttrykk.

En gledelig overraskelse fikk vi på den avsluttende gudstjenesten. Da dukket en av Asias aller mest berømte kjennere av asiatisk etnisk musikk opp, musikkprofessor I-to Loh sammen med sin kone. Hun arbeider også med musikk, blant annet som redaktør av ny salmebok, sammen med sin man, i deres hjemlige kirke på Taiwan. De ble med oss hjem og er her i intens og ivrig samtale med Betty og Peter.

I-to Loh var læremester for Betty og Peter da de første gang møtte ham for 22 år siden på en workshop for kirkemusikere fra mange kanter av verden, arrangert av Kirkenes Verdensråd.. Det var ikke minst han som fikk øynene og hjertene deres åpnet for betydningen av den kirkelige verdensmusikken - hvor viktig det er å dele de musikalske skattene med hverandre, og samtidig bevare stoltheten over sitt eget folks og lands musikalske uttrykk og tradisjoner.

Med global og asiatisk musikalsk hilsen,
Estrid og Sindre
I

GODT (kinesisk) NYTT ÅR!

I dag er det den siste dagen i Dragens år. I morgen (10. februar etter vår kalender) begynner et nytt år -Slangens år! I den anledning lar vi slangestatuen på et av de mest besøkte templene i Hong Kong,
taoist tempelet Wong Tai Sin, hilse godt nytt år:

I anledning nyttår er det mange som skal innom et av Hong Kongs mange templer for å tilbe sine guder med røkelse eller riste en bunt med bambuspinner. Det ristes til en pinne faller ut. Den har et nummer, som henviser til et religiøst dikt med tilsvarende nummer. Dette kan en ta med seg til en "Fortune-teller" (spåmann eller -dame) som tolker diktet og dermed sier viktige ting om vedkommendes fremtid.

Den kinesiske folketroen er en blanding av både taoisme, buddhisme og konfutsianisme, men det nytter ikke å spørre blant tilbederne hva det er de tror på. Her er det ikke først og fremst snakk om læresetninger og personlig tro, men å følge noen ritualer som man har tror på har sin virkning. Og i forbindelse med nyttår er det særlig viktig å gjøre hva man kan for å oppnå best mulig fremgang og lykke i det kommende år. 

Til jul var det den røde julestjernen som dominerte blant blomster både på markeder, i butikker og i private hjem. Nå ved nyttårstid er det mandarintreet som dominerer, sammen med et mangfold av andre blomster.

Det handles for fullt nå like før nyttår. Feiringen kan sammenlignes med vår julefeiring når det gjelder viktigheten av å samles med familien. Nyttårsdagene (i år 10-12 februar) stenger så og si
alle arbeidsplasser og svært mange butikker. Da gjelder det å ha kjøpt inn tilstrekkelig
med tanke på alle som kommer på besøk

Kanskje noen også kjøper seg en ny husgud? Her er en av de mest populære som finnes på de mange nyttårsmarkedene. Den ser da ganske koselig ut?

I kveld skal vi på fest - sammen med gode venner vi har fått her dette året. Og i morgen kveld kommer Ketil (Sindres sønn) og hans samboer, Toril, fra et to ukers ferieopphold på Filippinene. De skal være her hos oss i en uke. Da skal de i alle fall få med seg det store nyttårsfyrverkeriet i Hong Kongs havneområde,
andre nyttårsdag (11. februar). 

God (kinesisk) nyttårshilsen fra ESTRID (født i grisens år)

 ... og fra SINDRE (født i hestens år)

Hong Kong – tidligere britisk koloni

Etter å ha beseiret kineserne i den såkalte ”Opiumskrigen” okkuperte britene øya Hong Kong i 1841, og året etter ble Hong Kong opprettet som britisk kronkoloni. I tillegg til Hong Kong styrte britene over nærliggende øyer og det nærmeste området på fastlandet, Kowloon halvøyen. Under den andre Opiumskrigen fikk britene kontroll over hele Kowloon. Det førte til at de i 1898 fikk en leieavtale for de nye territoriene (New Territories) – områdene mellom Kowloon og Shenzhenelven, for 99 år. Avtalen omfattet i tillegg 235 større og mindre øyer.

I 1980-årene, da leieavtalen for New Territories nærmet seg opphør, ble det forhandlet mellom Kina og England om hele Hong Kongs fremtid. Den kinesiske-britiske felleserklæringen av 19. desember 1984 fastslo at hele Hong Kong skulle bli et spesielt administrativt område under Beijing i 1997.

Nervepirrende nedtelling

Vi har akkurat lest en spennende kriminalroman : The Last Six Million Seconds – av John Burdett.
Det er nedtellingen til 1. Juli 1997 som har gitt boken sin tittel.

Det fortelles at klokker som viste nedtellingen sekund for sekund, var plassert overalt i butikkvinduer her i Hong Kong. Folk fulgte med – og spenningen var til å ta å føle på. Forfatteren benytter kriminalsjangeren til å få fram denne spenningen. Det handler om en smugling, korrupsjon og en delikat mordsak hvor både forretningsfolk og politikere, såvel i Hong Kong Kong som i fastlands Kina er sterkt involvert. Hverken England eller Kina ønsker en avslørende oppklaring like før den magiske datoen 1. juli 1997. Nå gjelder det å bevare roen – og unngå enhver konflikt mellom partene, slik at alt kan gå som planlagt med hensyn til at Hong Kong skal bli en del av Kina.

One country – to systems (Et land – to styreformer)

Hong Kong er en del av Kina. Men ifølge avtalen av 1984 får Hong Kong beholde sin kapitalistiske økonomi, sin egen lovgivning og selvstendige styresett i minst 50 år etter 1997. Mange er bekymret for hva som vil skje. Allerede nå har regjeringen i Beijing forsøkt å få vedtatt lover som reduserer Hong Kongs selvstyre, noe som har ført til massive protester og demonstrasjoner. Det har vært flere av dem siden vi kom hit i august i fjor. Sterkest var protestene da det fra høstens skolestart ble forsøkt innført en form for ”Kinabekjennelse” i alle skoler. Elevene skulle rett og slett si noen dikterte ord høyt i kor hver dag – om at de var stolt av å være gode kinesere. Skoleelever og foreldre førte an i protesten. I dagevis deltok flere tusen i demonstrasjonene, og myndighetene måtte fire på kravet. ”Kinabekjennelsen” ble ikke innført som obligatorisk. Det er opp til hver enkelt skole å velge om de vil ha den.

Mange er bekymret

Nesten daglig leser vi bekymrede innlegg i South China Morning Post fra mennesker som ser at kommunist Kinas regjering får mer og mer innflytelse i Hong Kong. Mange av dem som skriver er flyktninger, eller etterkommere av de  mer enn en million flyktningene som kom fra Kina til Hong Kong etter Maos maktovertagelse og oppretting av folkerepublikken Kina i 1949. Nå er de redde for at kommunistregimet skal berøve dem friheten og det trygge levesettet de har i Hong Kong.

Hva med skolene? er det mange som spør. I Hong Kong er svært mange skoler drevet av kirker og andre religiøse samfunn. Ja, myndighetene har rett og slett oppmuntret til dette, og gir god økonomisk støtte til alle religiøse og andre organisasjoner som ønsker å drive skole. I et kommunistisk styresett er dette utenkelig.

Hva med kirkenes og de andre religiøse samfunns selvstendighet dersom Beijing regjeringen får bestemme? I Hong Kong er fri religionsutøvelse en kjerneverdi. Kina har det også slik på papiret, men der er både kirker og andre religiøse samfunn strekt kontrollert av myndighetene Vil det også bli slik i Hong Kong om noen år? Engstelsen er stor, og mange er pessimistiske.

En sa til oss her om dagen: Kina kan jo overta når som helst. De har militærvesen. Det har ikke Hong Kong lov til å ha, ifølge avtalen av 1984. Og hvem i all verden vil forsvare oss, dersom Beijing velger å  gå inn med makt for å innlemme Hong Kong i den kommunistiske folkerepublikken en gang for alle?

Hva med pressefriheten? Allerede nå er den svært begrenset, mener mange. Politikere som er Beijing -vennlige, og dem er det mange av i Hong Kong, gjør hva de kan for å få på trykk positive artikler om folkerepublikken Kinas politikk og kultur. Og ingen er i tvil om at allerede nå dikterer Beijing mye av det som kommer på trykk i avisene her. Men heldigvis – Hong Kong pressen skriver også kritisk om brudd på menneskerettigheter og korrupsjonsskandaler i innlands Kina. Men hvor lenge får de lov til det? spør noen.

Ser dere ingen lyspunkt med tanke på fremtiden for Hong Kong? har vi spurt – og fått til svar: Håpet er at Kina forandrer seg. Håpet er at et nytt lederskap i Kina gradvis vil åpne opp for et mer demokratisk styresett og større respekt for menneskerettighetene. Så kanskje, om 35 år, når Hong Kong etter planen skal innlemmes helt i Kina, er det et noe åpnere og friere Kina vi da blir innlemmet i.

God hilsen fra Estrid og Sindre